Studieteknikk

Du lærer så lenge du lever, er det noe som heter. Man blir aldri for gammel til å lære. Det eneste som forandrer seg er måten du lærer på.

BARN VS VOKSNE

Hvem lærer raskest ? Voksne eller barn ?

Siden voksne har mer erfaring, større basiskunnskap og som regel er mer motiverte enn barn, lærer de også raskere. Voksne er imidlertid ikke så flinke til å huske detaljer over tid som barn. Voksne trenger derfor å få repetert kunnskapen oftere enn barn.

MOTIVASJON

Du lærer ikke mer enn du selv vil. En forutsetning for at å kunne lære, er at du ønsker å lære det du prøver å tilegne deg av kunnskap. Mangler du troen på at du kan lære stoffet, mister du også konsentrasjonsevnen og arbeidslysten. Erfaringer viser at desto mer motivert du er, desto bedre blir resultatet. Prøv derfor å motiver deg selv før du går i gang med denne interaktive boken. Still deg selv noen spørsmål:

Hvorfor ønsker jeg å lære dette ?
Hva skal jeg bruke kunnskapen til ?
Hvorfor er dette nødvendig for meg ?
Hvilke spørsmål vil jeg finne svar på ved å lese denne boken ?
Hvilke problemer blir belyst (Hva kan jeg forvente å lære) ?

Ta deg tid til å finne svar på disse spørsmålene, da de angir motivasjonsgraden din.

NY LÆRING

Hvordan man lærer, og hvor fort man lærer er avhengig av hva du skal lære. Skal du lære et kunnskapsfag som f. eks grunnleggende kunnskap i personlig salg vil du oppleve at læringen går raskt i begynnelsen, men at den vil begynne å avta etterhvert som kunnskapsnivået om emnet øker.

Ved gammeldags pugging av ord og uttrykk eller andre ting du skal lære utenat, vil derimot situasjonen være den motsatte. Innlæringen vil gå sakte i begynnelsen, men etter en stund vil innlæringshastigheten øke betraktelig. Dette er et typisk læremønster for ferdighetsfag som f. eks. maskinskrivning.

Forskjellen mellom hvordan innlæring av ferdighetsfag og kunnskapsfag vil forløpe seg er vist i grafen til høyre.

PS! Den beste måten å lære og huske nye ting på, er å gjøre bruk av kunnskapen så raskt som mulig. Bruk derfor enhver anledning til å øve og sette ut i praksis det du har lest.

LÆREPLATÅER

Etter at du har studert en stund, vil du ofte merke at innlæringshastigheten avtar. Det kan til og med gå så langt at du føler at du ikke greier å tilegne deg mer av lærestoffet. Du har da kommet til et såkalt læreplatå. Når du føler at du har kommet til et slikt læreplatå, vil det være fornuftig å slappe av eller gjøre noe annet. Når stoffet har fått fordøyd en stund er du klar igjen.

Gi ikke opp når du føler at du har ikke kommer noe lengre. Det er naturlig, og må oppleves og overvinnes for at du skal kunne lære mer.

Læringen vil gå i rykk og napp, noe som er illustrert i grafen til høyre.

Ta deg en liten pause, brett opp armene og ta igjen fatt på "læringen". Etter litt innsats vil du igjen komme i en "vekst" fase.

Husk ortaket:

"Strekk deg etter stjernene. Du når kanskje ikke helt opp, men du unngår i hvertfall å bli møkkede på hendene".
Sett deg høye mål og gjør ditt beste for å nå det. Kun da kan du bli en vinner.
PAUSER
Det er en kjensgjerning at man blir mindre konsentrert etter en stund med lesning. Studier viser at konsentrasjonen faller drastisk etter en time lesning. Det lønner seg derfor å ta små pauser med jevne mellomrom (minst en gang i timen). Pausene bør ha en lengde på minimum 5-10 minutter. Bruk pausene til å gjøre noe helt annet. Ta gjerne en kort tur rundt kvartalet, spill litt musikk, prøv ett av spillene i dette programmet eller slapp av og la tankene vandre.
I pausene bør du ikke lese. Leser du i pausen får pausen liten virkning, da du ikke får skikkelig avveksling (konstrast i forhold til det du holdt på med). Etter en kort pause vil konsentrasjonsevnen som regel komme tilbake.
Når du står fast med en oppgave eller har problemer med å få skikkelig tak i stoffet du leser, lønner det seg å ta en pause. Etter pausen vil du ofte oppleve at problemet "løser seg selv" eller at du plutselig forstår stoffet du hadde problemer med. Dette skyldes en rekke faktorer som vi kaller underbevissthetens bidrag.
Selv om du ikke sitter å leser eller tenker på bestemte problemstillingene, vil hjernens fortsette å jobbe med problemstillingene etter at du har avsluttet lesningen. Av samme grunn mener mange at det lønner seg å legge opp studiene slik at man får mange korte intervaller og pauser.
Konklusjon: Regelmessige pauser er en forutsetning for å kunne tilegne seg ny kunnskap!
GLEMSEL
Når du har lært stoffet så godt at du kan gjengi det i samme øyeblikk som du avslutter lesingen, har du nådd det vi kaller reproduksjonsterskelen. På dette tidspunktet er det fristende å avslutte lesingen, fordi du tror at du kan stoffet godt nok. Vanligvis er dette et selvbedrag.
Med en gang du stanser lesingen, synker kunnskapsnivået. Empiriske studier viser at en gjennomsnittsnordmann har glemt opptil 80 % av det han eller hun leste innen 24 timer etter at lesningen er avsluttet. Dersom du stanser innlæringen med det samme du når reproduksjonsterskelen, går du direkte over i det vi kan kalle "glemselsperioden". Her gjelder regelen om at du vil glemmer mest med det samme, mens glemselstapet pr. tidsenhet minker etter hvert som tiden går.
Hvor fort du glemmer varierer, og er avhengig av lærestoffet. Føler du at lærestoffet er uviktig eller lite meningsfullt glemmer du det lett.
Det er viktig at du forstår det du er i ferd med å lære. Kontroller deg selv med å gjengi lærestoffet med egne ord, skriv notater hvor du bruker dine egne ord. På den måten tvinger du deg selv til å sette deg grundigere inn i stoffet. På denne måten får du overlært stoffet.
OVERLÆRING
Skal du huske den nye kunnskapen over tid, må du heve kunnskapsnivå over reproduk-sjonsterskelen. Har du f.eks lest et avsnitt 10 ganger for å kunne gjengi det med det samme, kan du lese avsnittet 5 ganger til. Du har da overlært avsnittet med 50%.
Tommelfinger regelen er:
"Desto høyere grad av overlæring du tar deg tid til, jo mer av stoffet vil du sikre mot glemsel".
Hvor lang tid du bør bruke til overlæring, er selvfølgelig avhengig av hvor vanskelig lærestoffet er, og hvor nødvendig det er at du husker det. Jo mer overlæring du tar deg tid til, jo lengre tid vil det ta før stoffet kommer under reproduksjonsterskelen.
REPETISJON
Det du er i ferd med å glemme, kan du bringe over reproduksjonsterskelen igjen ved å repetere. Det er imidlertid viktig at du ikke venter for lenge med den første repetisjonen. Venter du for lenge vil du ha glemt så mye at det vil ta tid å gjenoppfriske stoffet.
Fordelen ved å repetere, er at det går forholdsvis lang tid før du glemmer stoffet igjen. Gjentatte repetisjoner gir en varig hevning av kunnskapsnivået.
Hvordan kunnskapsnivået vil øke gjennom repetisjon er illustrert i grafen. Den røde kurven viser kunnskapsnivået etter endt læring, mens den grønne kurven viser hvordan kunnskapsnivået synker etter en viss tid, og hvordan man kan få det opp igjen ved å repetere stoffet.
AKTIV LESING
Meningsløs pugging har liten verdi. Forståelse er grunnlaget for læring, men er i seg selv ikke nok. Du må lese aktivt og anstrenge hjernen mens du leser for å huske det. Det første du må gjøre er å velge angrepsvinkel. Dette gjør du ved å stille deg noen enkle spørsmål:
Skal lærestoffet gi deg et overblikk, kan du lese fort igjennom stoffet (Skumlese)
Skal du forstå sammenhenger, kan du lese med normal lesehastighet.
Skal du lære fakta og virkelig kunne detaljene i stoffet, må du lese grundig og gå i dybden.
Vær kritisk når du leser. Det skjerper din egen aktivitet når du ikke godtar uten videre forfatterens fremstilling. Prøv ikke å få med det alle detaljene på en gang. Noter viktig ting, skriv merknader og spørsmål på en ark eller i en egen tekstfil. Prøv å finn andre eksempler enn det som er brukt i teksten.
LÆR HELT - IKKE DELVIS
Et problem du ofte vil stå ovenfor, er at du gaper over for mye. Må du kunne stoffet skikkelig, er det bedre å kunne fem sider skikkelig enn femti sider delvis. Når du tror at du har lært innholdet, kontroller du at du kan det viktige stoffet får du går videre.
Du har sikkert opplevd at du blander sammen ting du lærer. Hvis du prøver å lære to emner som likner på hverandre samtidig, får du fort "lapskaus" i hukommelsen. Prøv heller å lære emner som er klart forskjellig. Det gir avveksling, uten at du blander sammen emnene.
ØKE LESEHASTIGHETEN ?
Nesten alle kan lære å lese raskere. Mange lærer å lese ved å uttale alle ord høyt. Dette er en vane som du kanskje fortsatt har, selv om du leser stille. Legg en finger på leppene eller mot strupen. Kjenn etter om du beveger leppene eller stemmebåndene. Gjør du det, uttaler du hvert ord høyt inne i deg mens du leser. Dette setter ned lesehastigheten.
Tving deg selv til å sluke ordene uten at du uttaler dem. Bruk et blankt ark som du fører nedover siden etter hvert som du leser hver linje. Flytt papiret så raskt som mulig. På denne måten kan du øve deg i å lese ord i grupper i stedet for å lese hvert ord for seg selv. Lesehastigheten er avhengig av språket og emnet som behandles. Det er vanskelig å lese alt like hurtig. Fremmedord eller andre uforståelige ord kan du markere mens du leser. Slå dem opp senere, dersom det er behov for det. Ofte vil forståelsen av et nytt ord eller uttrykk kommer ofte av seg selv når du leser videre i teksten. Når du leser om nye fagområder, vil det være nødvendig å øke ditt ordforråd. du lærer nye ord ved å bruke dem, men vær sikker på betydningen og bruken av faguttrykket før du bruker dem. Skal du skal lese vanskelig fagstoff, må du være forberedt på å bruke en lav lesehastighet. Få med deg alle ordene, spesielt i definisjoner. Prøv å omformuler definisjonene med egne ord.