De forholdene som vanligvis påvirker etterspørselskurven positivt eller negativt er:

Økt markedsinnsats antas å ha et positivt skift i etterspørselen, da reklame o.l. kan endre forbrukernes behov og ønsker.

Prisforandringer på konkurrerende varer påvirker i stor grad etterspørselskurven til et produkt. Dette gjelder enten vi snakker om substitutter eller komplimentere varer.

Endrer prisen seg på substituttene får vi alltid ett skift i etterspørselsekurven. Med substitutter menes produkter som dekker samme eller tilnærmet samme behov, dvs. produkter som kan erstatte hverandre. Stiger prisen på smør, vil etterspørselen etter margarin øke. Stiger prisen på pølser, kan dette øke etterspørselen etter hamburgere osv.

Det samme gjelder for komplimentære varer. Med Komplementære produkter menes produkter som "hører sammen", f.eks. fotoutstyr og film, biler og dekk, datamaskiner og monitorer, slalomskin og slalomstaver. Dersom prisen på hovedproduktet stiger, vil etterspørselen etter de komplementære produktene også synke. Øker prisen på videospillere, vil dette også redusere etterspørselen etter videofilmer. Dermed får vi et negativt skift i etterspørselskurven for både videospillere og videofilmer.

Når det gjelder komplimentere produkter har det vist seg at det er få eksempler på fullstendig komplementaritet, dvs. at det er et konstant forhold mellom forbruket av to varer. Men det finnes utalling eksempler på delvis komplementaritet.

For å finne ut om to produkter er substitutter eller komplimentere produkter, eller hvordan prisendringer på ett av produktene vil påvirke etterspørselskurvenfor det andre må vi regne ut krysspriselastisiteten til produktene.

Krysspriselastisiteten forteller oss om hvordan prisen på ett produkt blir påvirket av prisen på et annet. Etterspørselsendring på ett produkt som følge av prisendring på et annet produkt, måler vi ved hjelp av krysselastisitetskoeffisienten (ek).

Krysselastisitetskoeffisienten beregnes slik:

Ved å følge samme resonnement som ved beregning av priselasiteten kan vi skrive om formelen slik:

Denne formelen kan igjen forenkles til:

Når det gjelder den praktiske nytten av denne formelen, er det ofte vanskelig å finne et sikkert grunnlag for beregningen av krysselastisiteten for det totale markedet, men en produsent som produserer flere typer produkter vil kunne finne et visst grunnlag for slike beregninger. Ved å foreta slike beregninger har man mulighet til å finne ut hvilken sammenheng det er mellom ulike produkters pris og etterspørsel. Selv om det ofte er mulig å finne en viss sammenheng mellom ulike produkter, vil det også finnes en rekke tilfeller hvor det kan være vanskelig finne noen klare sammenhenger mellom etterspørselen etter to produkter.

Positiv krysselastisitet er et kjennetegn for produkter som substituerer hverandre.

Negativ krysspriselastisitet er kjennetegn på Komplementære produkter.

Øker forbrukernes inntekt vil vi normalt få et positivt skift i etterspørselen. Dette fordi forbrukerne kan kjøpe produkter de tidligere ikke hadde råd til å kjøpe og de kan kjøpe flere og hyppigere de produktene de allerede kjøper. Så lenge tilbudet holdes konstant, vil dette gi et etterspørselsoverskudd som vil resultere i en økning av markedsprisen. Hvordan forandringene i etterspørselskurven vil bli ved en økning eller reduksjon av forbrukernes inntekt, kan beregnes ved å regnes ut produktets inntektselastisitet.

Inntektselastisiteten viser hvilken sammen-heng det er mellom etterspørsel etter et produkt og forbrukernes inntekt. Inntekts-elastisiteten viser med andre ord hvordan forandringer i forbrukernes inntekt påvirker etterspørselen etter en vare eller varegruppe.  Inntektselastisiteten beregnes analogt med pris- og krysselastisitet slik:

Formelen kan omskrives slik:

Blir inntektselastisiteten større enn 1 er det en positiv sammenheng mellom inntekten og etterpørselen, blir svaret 1 er etterspørselen nøytraelastisk, mens den er uelastisk hvis svaret blir mindre enn 1.

Som regel er inntektselastisiteten positiv. Dvs. at dersom inntektsnivået øker, øker også etterspørselen etter de fleste varer. Dette er imidlertid ingen generell regel. Når en vare anses for å være mindreverdig, og derfor bare kjøpes fordi den er billigere enn mer attraktive varer, kan inntektselastisiteten være negativ. Dette innebærer at varen vil bli substituert med andre varer når inntekten øker.

De faktorene som har størst betydning for inntektselastisiteten er sannsynligvis (Boye-89):

1. Om varen er nødvendighets (dagligvare) - eller luksusvare (utvalg/spesialvare). Inntektselastisiteten for nødvendighetsvarer er stort sett lav. Faller eller øker inntekten, har dette som regel liten innvirkning på etterspørsel etter f.eks. brød og melk. Derimot kan inntektselastisiteten for sportsbiler og eneboliger være høy.

2. Forbrukernes velstand. Sannsynligvis er inntektselastisiteten relativ lav for de gruppene som har høye inntekter. Mens den vil være høyere for mange varegrupper når det gjelder lavlønnsgruppene.

3. Varens andel av budsjettet. Når utgiften til en vare er liten i forhold til de totale utgiftene, er sannsynligvis inntektselastisiteten lav.

Inntektselastisiteten blir alltid definert for en bestemt inntekt. Det er derfor ingenting i veien for at inntektselastisiteten kan være høyst forskjellig for forskjellige inntektsklasser.

I praksis viser det seg ofte at inntektsendringer først får konsekvenser for etterspørselen etter at det er gått en tid siden inntekten ble endret. Inntektselastisiteten på lang sikt kan være vesentlig større, enn på kort sikt.

Det bør også presiseres at det ofte er meget vanskelig å beregne inntektselastisiteten for en bestemt vare. Noe som henger sammen med at etterspørselen som regel er avhengig av en rekke andre forhold enn inntekten.

Foruten disse faktorene finnes det en rekke andre forhold som påvirker både tilbud- og etterspørselskurven.