De fleste ISPer har i dag installert Spam filtre og andre anti-spam løsninger som skal stoppe uønsket SPAM. Blir nyhetsbrevet/kampanjen stoppet av disse Spam-filtrene, blir kampanjen en fiasko – rett og slett fordi mottakerne aldri mottar nyhetsbrevet/kampanjen. Det gjelder derfor å lære seg hvordan disse Spam filtrene virker og sørge for at nyhetsbrevene og e-post kampanjene dine blir utformet og skrevet slik at de ikke blir stoppet.

Klikk her for å lære nærmere om hvordan de ulike anti-spam teknikkene til dagens anti-spam løsninger virker.

UNNGÅ "FY-ORD" I DINE UTSENDELSER:

For å unngå at nyhetsbrevet/kampanjen blir flagget som spam av mailserverne, før de når mottakerne, bør du ikke bruke ord som “Gratis”, “Spar”, “Tilbud”, “Free”, ”$$$”, 'Save', 'Discount', etc i subjekt linjen eller i selve nyhetsbrevet/kampanjen. De aller fleste mailservere har i dag installert anti-spam systemer, og inneholder dine kampanjer for mange av de tÿpiske spam ordene blir kampanjen stoppet. Dette avhangig av hvor mange poeng du får, f.eks. ¨på en skala fra 1 til 5.

KAMUFLER FINE "FY-ORD" I BILDE(R):

Må du bruke slike ord i nyhetsbrevet/kampanjen, eller ønsker å bruke avangsert grafikk som også slår ut på anti-spam filtrene, MÅ du putte dette innholdet inn i ett eller flere bilder som du setter inn i nyhetsbrevet/kampanjen. Dette er løsningen fordi ingen anti-spam løsning i dag klarer å skanne bilder og lese hva som står inne i et bilde. De kan kun lese teksten i e-postmeldingen din. 

Det er derfor blitt stadig mere vanlig å lage nyhetsbrev og e-postkampanjer som et eller flere bilder som settes sammen til et helhetlig budskap når mottakeren åpne meldingen via sin e-postklient (f.eks. Outlook). Dette for å unngå at anti-spam filtrene stopper sendingen. Ved å legge ved en link i toppen av meldingen til en side som inneholder en kopi av e-postkampanjen/nyhetsbrevet, er dette en effektiv strategi da de som ikke har mulighet til å se bildene i e-postmeldingen kan klikke på linken og komme til en nettside som viser denne meldingen på korrekt måte.

Hver imidlertid på at en e-post med bare bilde eller bare bilder, er dette ikke å anbefale. Sender du en HTML e-post som ikke er noe annet enn et stort bilde vil de fleste spam-filter tro at det er grafikk-spam som medfører fullstendig blokkering. Om e-posten er så heldig å komme gjennom spam-filterene vil mottakerne ikke se noe annet enn et manglende bilde, da de fleste e-postprogrammer ikke viser grafikk. Når mottakeren ikke ser annet enn ett tomt bilde er det ikke langt fra spam-knappen.

Mange e-postlesere viser innebygd grafikk i selve e-postmeldingen, men ikke grafikk som er angitt i form av eksterne lenker. Dvs. bilder som må lastes ned fra internett. Selv om dette gjør e-postkampanjene dine vesentlig større og tyngre er det ofte å anbefale å inkludere bilde i meldingen og ikke angi det som en ekstern URL.

Her gjelder det å bruke hue, og gjøre dette på en intelligent måte.

IKKE BRUK JAVASCRIPT, FLASH ELLER VIDEO I DINE HTML MAIL

Javascript, flash, musikk og video oppfattes som virus av mottakernes anti-virus program og av flere mailsystemer, så ALDRI inkluder dette.

IKKE SEND FRA EN KJENT SPAM MAILSERVER:

Ute på nettet finnes det mange store anti-spam organisasjoner som overvåker nettet for spam og indekserer alle alle IP-adresser, mailservere og e-postadresser som sender ut spam. Disse listene ligger offentlige ute og de fleste ISPer knytter sine mailservere opp mot disse svartelistene.

Står mailserveren din på en slik svarteliste, f.eks. fra SpamCop, blir mailen din blokkert av alle mailservere som benytter seg av den svartelisten du står på. Sørg derfor for at du aldri sender ut mail fra en mailserver som står på en slik svarteliste.

Hver også klar over at hvis en mailserver først har kommet på en slik svarteliste, så forsvinner den aldri 100% fra listen. Selv om mailserveren blir fjernet fra svartelisten, er den nå en kjent spam-server og da skal det lite til for at den blir listet igjen. Sjekk derfor "reputation" (rykte) til den mailserveren du har planer om å sende ut i fra.

IKKE SEND FRA EN KJENT SPAM IP-ADRESSE:

På samme måte som anti-spam organisasjonene samler inn informasjon om alle mailservere som sender ut spam, samler de også inn informasjon om hvilke IP-adresser som benyttes for å sende ut spam. Sjekk derfor at IP-adressen til mailserveren du planlegger å bruke ikke er svartelistet eller har vært svartelistet tidligere, så unngår du at kampanjen din blir stoppet på grunn av IP-adressens "reputation" (rykte)

IKKE SEND FRA EN KJENT SPAM E-POST ADRESSE:

E-postadressene som blir brukt til å sende ut spam, indekseres også av anti-spam listene på internett. Pass derfor på at din e-postadresse ikke blir registrert som en spam adresse. Blir den det må du bytte adresse, hvis ikke står du i fare for å bli blokkert av mailserverne på grunn av e-postadressens "reputation" (rykte).

Hvis nyhetsbrevet eller e-postkampanjen din ser ut som en tradisjonell SPAM mail, er det stor sjanse for at den blir stoppet. Hva er så et nyhetsbrev som ser ut som spam?

Kort sagt mener vi gammeldagse spam taktikker som går ut på å tiltrekke seg mottakernes oppmerksomhet gjennom å bare bruke STORE BOKSTAVER i emne (Subject) feltet, bruk av mange utropstegn, gåseøye, spørsmålstegn, skrivefeil, flere ulike farger på skriften, forskjellige skriftsstørrelser, ikke korrekte HTML koder etc.

BRUK AV LINKER I NYHETSBREVET/KAMPANJEN

Hvis du har en e-postadresse og/eller et domenenavn som har blitt svartelistet en gang i tiden, skal du være klar over at dette kan være nok til at nyhetsbrevet/e-post kampanjen din blir blokkert av anti-spam filtrene hvis du bruker linker inni nyhetsbrevet/kampanjen som er knyttet opp mot dette domenenavnet.

Jeg vet om flere eksempler hvor det fint går an å sende en e-post fra en tidligere svartelistet e-postadresse til alle mottakerne på en mailingliste, så lenge denne mailen ikke inneholder noen linker til det svartelistede domenenavnet. Men legger du med en link inni utsendelsen som inneholder dette domenenavnet, så blir mailen blokkert.

Et svartelisted domenenavn er ikke det eneste problemet når det gjelder bruk av URL/linker i nyhetsbrev og e-postkampanjer. Her et et annet eksempel på en URL/link:

http://www.domain.com.com/feb/mktngspcl/index.html

Bruk av mange konsonanter etter hverandre kan også utløse Spamassassin's consonant filter som sjekker alle URL med flere enn 7 konsonanter etter hverandre. Inkluder derfor vokaler også i dine URL. Å skrive ord i dine URL på ren engelsk eller nrosk skader ingen.

http://www.glocksoft.com.com/feb/email-marketing-special-report/index.html

HVORDAN ANGIR DU STIEN TIL DINE BILDER?

La oss nå se litt på hvordan stien (path) til dine bilder i nyhetsbrevene og e-postkampanjene dine kan påvirke leveringen av dine kampanjer.

De fleste av oss tenker ikke noe over hvordan vi angir stien (path) til et bilde i nyhetsbrevet/kampanjen, men dette bør du. Måten du angir bilde er neste like viktig som selve bilde.

Her er et eksempel:

http://www.domain.com.com/ads/banner.jpg"

Hva er galt med denne stigen (path)? Ved første øyekast ser den ok ut, men det er et problem her. Spamassassin og andre anti-spam løsninger som ISPene i verden bruker, er programmert til å blokkere bannere, reklame, annonser og andre kommersielle elementer.

Hvis du kaller bildet ditt for “banner” og folderen bilde ligger i for “ads”, er det stor sjanse for at dette trigger anti-spam filtrene til mottakernes mailservere. Mailen blir blokkert. Tenk alltid igjennom dette og unngå å komme med slike referanser i dine bilde stier (path), så unngår du at kampanjene dine blir blokkert p.g.a. navnet på bildefilen eller mappenavnet.

BRUK AV 2-3 BOKSTAVER I STIEN TIL DINE BILDER

Noen spamfiltre ser etter ord med 2-3 bokstaver i stien (path). Unngå derfor å bruke korte variasjoner av ordet, f.eks. “ad”, “ads”, “img” eller “im”, i stien til dine bilder. Hvis ikke kan du risikerte å bli blokkert av anti-spam filtrene. Bruk heller det fulle navnet som f.eks. “images”.

UNNGÅ AT MOTTAKERNE KLIKKER PÅ SPAM KNAPPEN!

Når en sender en dårlig kampanje via e-post vil en stor andel av mottakerne trykke på "rapporter spam" knappen i sine e-postprogrammer uten å tenke mer på det. De fleste tror at knappen lærer sitt spam-filter om hvilke e-poster som er uønsket. Men det som egentlig skjer er dette:

1. Klagen blir sendt til deres Internett tjenesteleverandør (Telenor, Ventelo, GET, NextGenTel osv.), e-postleverandør (Hotmail, Gmail, Yahoo), og/eller sikkerhetsleverandør. Ofte har denne klagen også en kopi av e-posten med seg.

2. Leverandøren skanner e-posten og finner avsenderen. F.eks. vil alle e-postmelder som er sendt med OnNet sine mailservere peke tilbake til OnNet sine mailservere og ditt domenenavn/e-postadresse.

3. Det legges inn en advarsel (Feedback loop) på avsenderen.

4, Om en enkelt utsendelse genererer for mange klager (ca 1 klage pr 1000 meldinger) vil ISP, e-postleverandør eller sikkerhetsleverandør kunne blokkere alle fremtidige e-post fra avsenderen.

Prosessen beskrevet over er mer og mer benyttet av store internettleverandører av den enkle grunn at det går millioner av e-postmeldinger gjennom deres servere hver dag, og selv om det finnes automatiserte spam-filter som vil kunne si om en e-post ser ut som spam eller ikke, er det kun mottakerne som kan si om e-posten er lovlig og basert på tillatelse eller ikke.

Det betyr at beslutningen om den sendte e-posten er spam eller ikke, er en kollektiv beslutning som ikke nødvendigvis har noe forankring i hva en teknisk kan gjøre i forhold til loven. Alt som betyr noe er om mottakeren mener e-posten den mottar er ønsket eller ikke, hvilket betyr at det er på høy tid at du begynner å sende ut e-post som mottakerne har spesifikt etterspurt og gitt tillatelse til.

Når en da samtidig vet at en veldig stor andel norske forbrukere bruker Hotmail eller Gmail for private e-post, og at de fleste norske bedrifter bruker de samme internettleverandørene og sikkerhetsleverandører for administrasjon av e-post, så skal det ikke mye til for at all e-post blir blokkert.

Tidligere har det vært så enkelt at en har vært trygg så lenge kundene ikke har sendt ut luretilbud på falske legemidler eller tilbud om gambling. Men med den utviklingen som har vært, så er det større sannsynlighet for at en blir blokkert av en tjenesteleverandør på grunn av klager fra mottakere av harmløse nyhetsbrev.

Derfor er det viktig å vite hva som får mottakere til å klage, og hvordan en skal unngå det.

IKKE SEND UT STORE VOLUM PÅ EN GANG

Sørg for at du ikke sender ut for mange e-post meldinger på en gang. Jo flere meldinger du sender ut i en sending, jo større er også sjansene for at kampanjen blir oppfattet som spam og stoppet. 

Har du en stor liste lønner det seg å dele den opp i mindre lister eller trykke på pauseknappen når du sender ut en gang i blant.

HOLD LISTENE DINE RENE OG OPPDATERTE

ISPene måler hvor stor andel av mailene du sender til deres mailservere som feiler (Hard bounce og Soft bonce). Blir denne prosenten for høy blir du blokkert eller satt på vent av ISPene. Fjern derfor alle Hard bounce etter max 3 feilsendinger. Kast ut alle e-postadresser som har vært inaktive i 2 år. Få inn ny, oppdaterte e-postadresser gjennom ditt påmeldingsskjema o.l.

FØLG BRANSJESTANDARDENE FOR UTSENDELSE AV E-POST

Bruk autorisasjonsstandarder som Sender ID, SPF og DomainKeys hvis ISPen du benytter til utsendelsen av dine e-postkampanjer tilbyr dette. Dette øker sjansene for at du ikke blir stoppet som en potensiell spammer, da det er lett for mottakerne å identifisere og verifisere deg. 

IKKE BRUK FALSK AVSENDER ADRESSE I "FROM" FELTET

Stadig flere, og snart alle, mailservere, anti-spam løsninger og brannmurer bruker i dag SPF og ligende autorisasjonsstandarder på sine systemer for å avdekke om avsenderen er den de utgir seg for å være. Gå derfor ikke i fellen og angi en falsk avsender adresse, uansett hva motivet måtte være.