Det mest grunnleggende er at analysen må være to-dimensjonal og at den omfatter alle de aktørene i bedriftens markeds- og verdikjede system som vil kunne påvirke eller ha interesse av å kunne påvirke bedriftens videre eksistens og vekst. At analysen må være to-dimensjonal vil si at den må inkludere så vel aktørene i det fysiske som det digitale rom.

Figur - Forutsetningsanalysens analysedimensjoner

Analysen av aktørene i det fysiske rom vil si en tradisjonell situasjonsanalyse av bedriftens markedssystem. Et totalsystem bestående av tre delsystemer; mikro-, offentlighet- og makrosystemet.

Analysen av aktørene i det digitale rom (det ikke-fysiske rom) vil si en analyse av verdikjeden bedriften vil bli en del av når Internett planen rulles ut i full skala.

Figur - Markedsaktørene i det digitale rom, Hellebust, Anders, Ehandel, 1999

De ulike aktørene i modellen kan i følge Anders Hellebust forklares slik:

a) Produktleverandører

Med produktleverandører mener vi aktører som selger egne produkter online. Produktleverandører som leverer innhold i digital form, altså tjenester, kalles vanligvis innholdsleverandører.  En tenker da særlig på multimediainnhold i forma av lyd, bilde, video og/eller tekst. En mer samlende benevnelse for produktleverandørene av digitalt innhold vil være tjenesteleverandører, hvor for eksempel bank- og finanstjenester og programvare lettere innpasses i tillegg til multimediatjenester.

Produktleverandører som selger varer, benevnes vareleverandører. Dell er en typisk vareleverandør, med sine leveranser av ”skreddersydde” PCèr.

b) Digitale mellomledd

De digitale mellomleddene kan deles i tre hovedkategorier:

1. Produktintegratorer
2. Portaler
3. Digitale koblere

Det er som tidligere nevnt de digitale mellomledd som i størst grad bidrar til den omformingsprosessen og verdiøkningen som gjør at utviklingen kan kalles revolusjonær. Det skjer en enorm omformingsprosess hvor de tradisjonelle grossister, forhandlere og detaljister som ikke selv deltar i noen verdiøkning eller omforing av produktet, blir erstattet av nye aktører i form av digitale mellomledd som gir verdiøkning. Verdikjeder hvor aktører ikke deltar i noen verdiøkning, blir også kalt ”degenererte verdikjeder”.

1. Produktintegratorer
Produktintegratorer er aktører som selger et utvalg av flere produkter, som de ikke selv har produsert, og uten at produktene i seg selv blir bearbeidet og gitt ny verdi (slik for eksempel Dell gjør det). Men mange produktintegratorer gir informasjon om produktene sine i en større ramme, for eksempel i form av omfattende produktbeskrivelser og sammenligninger, som gjør at en ekstra verdi i form av kunnskap tilføres konsumentene.

Det mest kjente eksemplet på produktintegrator er Amazon.com, som er verdens største virtuelle bokmarked. De selger bøker som de kjøper fra forlag og bokhandlere over hele verden.

2. Portaler
Selv om det i utgangspunktet er meget billig å presentere et Produkt på et websted, skal det mye til for at den potensielle kjøperen finner produktet blant millioner av andre websteder, og hvor det kommer et nytt websted hvert minutt. Dette har ført til en intens konkurranse om å bli konsumentenes primære innfallsport, eller oppstartsside til webben. Derfor er det nå tre grupper som har en viktig utgangsposisjon:

• Aksessleverandørene – De som leverer tilknytning eller aksess til Internett som AOL og Telenor Nextel.
• Nettlesere – De aktørene som leverer nettlesere som finner websteder eller Internett adresser, som Internet Explorer, Netscape Navigator og Opera.
• Portaler – De aktørene som leverer søkemotorer, som finner ord og ordkombinasjoner blant millioner av websider, som Alta Vista, goto.com og Yahoo.

3. Digitale koblere
Vi skiller her mellom to kategorier digitale koblere:

• Digitale auksjonskoblere - De som i hovedsak baserer seg på å koble kjøper og selgere til hverandre gjennom auksjoner
• Kundeagenter – Agenter som med fokus på kjøperne gir dem det beste grunnlaget for å gjøre gode kjøp.

Begge kategoriene er digitale mellomledd som kobler selgere til kjøere og gir verdiøkning til både kjøpere og selgere. Det kan være vanskelig å skille disse to kategoriene fra hverandre, d a en del kundeagenter også gjennomfører auksjoner, og trolig vil de smelte sammen til en stor aktør.

c) Infrastruktur leverandører
Infrastrukturleverandører er de aktører som lager det teknologiske grunnlaget for samhandlingsprosessene. Vi kan dele infrastrukturleverandørene inn i to hovedkategorier:

• Systemintegratorer
• Støtteleverandører

1. Systemintegratorer
Flere aktører har som strategi å selge helhetsløsninger for e-handel til andre aktører, for eksempel Web Trade Norway. Generelt vil dette si at en samler flest mulig av de samhandlingsprosesser som er nødvendig for å gjennomføre  e-handel på en plattform. Med dette menes at de selger ferdige butikkløsninger, eller ferdige ende-til-ende-løsninger til produsenter, hvor fysisk distribusjon, betalingsoverføring, sikkerhet og andre forhold inngår.

2. Støtteleverandører
Et resultat av de nye samhandlingsprosessene og rollerelasjonene som finner sted innen e-handel, er outsourcing av tjenester og prosesser. Eksempler på støtteleverandører er aktører som tar seg av betalingsformidling, for eksempel Vise, og aktører for distribusjon av fysiske varer, som FedEx og UPS.

d) Konsumenter
Med konsumenter menes sluttbrukere av produkter, dvs. de som kjøper produkter som ikke skal bearbeides eller formidles videre i noen prosess. I praksis vil dette si alle som har begynt å handle over Internett.

Det kanskje viktigste ved e-handelsrevolusjonen er at den styrker konsumentens stilling i forhold til produktleverandørene. Den digitale teknologien og særlig programvareutviklingen bidrar til å gjøre markedet gjennomsiktig, og således til å senke prisene vesentlig. Konsumentene kan også i stor grad samarbeide og på den måten presse prisen ned, samtidig som de gjennom nettet får tilgang til langt flere tilbydere enn i den fysiske verden. Internett opphever enhver forskjell i tid og sted.