Siste fase i analyseprosessen er å tolke analysene og samle konklusjonene i en oversiktlig rapport.

Start tidlig med rapporten slik at man slipper å måtte stole på hukommelsen. Sett opp en disposisjon. Det holder orden på tankene og skrivningen blir lettere. Like viktig er det at selve skrivningen gir grunnlag for innsikt. Når en setter opp tankene, ideene og synspunktene ned på papiret, vil en øke sin egen forståelse og dermed også forhåpentlig få større klarhet i hva man ønsker å formidle. Det er stor forskjell på en flyktig tanke og en presis formulering.

Hva du sier, er viktigere enn hvordan du sier det i denne sammenheng. Konsentrer deg om innholdet fremfor formen. Fortell hele historien og ta med alt som har interesse og relevans for problemstillingen. Vær entusiastisk og skriv personlig. La teksten være enkel, hyggelig og interessant. Presiser hva du mener og bruk gjerne eksempler som illustrerer dine poeng. Gi teksten en logisk oppbygning og sørg for at teksten flyter lett. Skriv klart og tydelig, og velg dine språklige virkemidler med omhu. Kom ikke med gjentagelser eller overlappinger i den utstrekning dette lar seg gjøre. Beskriv dine funn så etterrettlig som mulig. Vær ærlig nok til å blottlegge eventuelle svakheter som ditt metodiske opplegg er beheftet med. Ikke overdramatiser. Trekk ikke for bastante slutninger og sett ikke fram konklusjoner du ikke har dekning for i datagrunnlaget. Diskuter skjevheter og potensielle feilkilder du er oppmerksom på.

Rapporten skal være utarbeidet slik at andre kan etterprøve dine resonnementer, datagrunnlag, metodebruk, vurdering og konklusjoner.