En investeringsavtale er en avtale som regulerer en investering direkte i selskapet ved at selskapet tilføres egenkapital og/eller lån mot å utstede aksjer (emisjon/konvertible lån). En investeringsavtale skiller seg fra en aksjekjøpsavtale, som er en avtale inngått mellom eksisterende og/eller fremtidige aksjonærer der en aksjepost skifter eier.

Denne artikkelen bygger på artikkelen ”Investeringsavtaler” skrevet av Advokatfirmaet Selmer på nettportalen www.myventurelab.com.¨

1. Lovregulerte retningslinjer
Investeringsavtalens utgangspunkt er at investeringen må skje gjennom lovelige finansielle instrumentene.

Når det gjelder aksjeselskaper inneholder Aksjeloven bl.a. bestemmelser om følgende former for investering i et selskap:

• Rettede emisjoner
• Opptak av lån med rett til å kreve utstedt aksjer

Selv om aksjeloven gir retningslinjene for den tekniske gjennomføring ved en investering, vil selskapet og investoren(e) måtte bli enige om de kommersielle betingelsene. Disse nedfelles i en investeringsavtale. Gjennomføring av en investeringsavtale krever generalforsamlingsbeslutning og vedtektsendring og forutsetter derfor at minst 2/3 av de eksisterende aksjonærene støtter forslaget. Det er følgelig alminnelig at også aksjonærene tiltrer investeringsavtalen.

2. Vanlige bestemmelser regulert i avtalen
Følgende forhold vil ofte inngå i en investeringsavtale:

• Verdsettelsen av selskapet før investeringen gjennomføres
• Størrelsen på investeringen, om det skal investeres gjennom lån eller egenkapital, om investeringen skal gjennomføres i en eller flere transjer
• Antall aksjer som skal utstedes
• Om det skal utstedes preferanseaksjer eller ordinære aksjer. Preferanseaksjer er et navn for aksjer i en egen aksjeklasse som har vedtektsfestede særlige rettigheter, f.eks. preferert rett til utbytte til et likvidasjonsutbytte dersom selskapet skal nedlegges, rett til innløsning, etc. Preferanseaksjer gir investoren en selskapsrettslig beskyttelse i tillegg til en avtalerettslig beskyttelse
• Gjennomføring av due diligence og selgergarantier, dvs. hvilke garanterte egenskaper selskapet skal ha og bestemmelser om at et avvik fra slike garanterte egenskaper skal gi investor et krav på prisavslag eller erstatning
• Hvilke reklamasjonsfrister som gjelder og hvordan et evt. etteroppgjør som følge av et eller flere brudd på de garanterte egenskaper skal gjennomføres

3. Bestemmelser for begrensning av investors risiko
Selskaper i en tidlig fase vil ofte ha behov for kapital, og vil ofte måtte henvende seg til det profesjonelle investormarkedet for å hente kapital. Profesjonelle investorer som investerer i selskaper i en tidlig fase, vil ha en begrenset sikkerhet for avkastningen på deres investering. Disse vil regelmessig kreve at en investeringsavtale inneholder bestemmelser som begrenser deres risiko.

Slike bestemmelser vil typisk være:

• Anti utvanningsgarantier; bestemmelser om at dersom selskapet må gjennomføre en ny emisjon etter at den profesjonelle investoren er kommet inn med lavere tegningskurs, skal investoren gis rett til å tegne ytterligere aksjer for å unngå å bli utvannet i den etterfølgende emisjonen
• Likvidasjonspreferanse; bestemmelser om at dersom selskapet går konkurs skal den profesjonelle investoren ha fortrinnsrett til evt. midler i selskapet før de øvrige aksjeeierne (men etter kreditorer og ansatte)
• Opsjoner; rett til å erverve flere aksjer i selskapet dersom selskapet utvikler seg fordelaktig
• Vedtektsbestemt innløsning av aksjer, dvs. rett for den profesjonelle investoren til å kreve at selskapet innløser vedkommende investors aksjer i selskapet.

Denne type bestemmelser skal sikre den profesjonelle investoren dersom selskapet ikke utvikler seg slik aksjeeierne forventer. De øvrige aksjeeierne bør ha en gjennomtenkt oppfatning av om slike ordninger i tilstrekkelig grad ivaretar deres og selskapets interesser.

I tillegg til den avtale som regulerer en investors inntreden i et selskap vil investoren ofte ønske seg en avtale med de øvrige aksjonærene som regulerer samarbeidet mellom aksjeeieren. Det vises her til [sett inn link til dokument om aksjonæravtaler]. En aksjonæravtale vil ofte være et vedlegg til investeringsavtalen. Det vil være en smakssak om bestemmelser som begrenser risikoen til investoren er inntatt i investeringsavtalen eller i aksjonæravtalen (eller i begge).