Due diligence er en selskapsgjennomgang som har som formål å:

1. avdekke forhold knyttet til finansielle, tekniske, kommersielle, miljømessige eller juridiske forhold ved selskapet (kvalitetssikre beslutningsgrunnlaget).
2. verifisere opplysinger om finansielle, tekniske, kommersielle, miljømessige eller juridiske forhold ved et selskap (verifisere at ”kart og terreng” stemmer overens). 

Due diligence kan også beskrives som:

”Undersøkelse av omstendigheter vedrørende et selskap for å verifisere at de forutsetningene en transaksjon bygger på er tilstede, for å avdekke risikoforhold og for å kontrollere at transaksjonen lar seg gjennomføre".

Due diligence er med andre ord en metode for tidsbegrenset verifikasjon av en virksomhet, mot definerte kriterier, for reduksjon av risiko. Det overordnede målet er med andre ord:

• Å underbygge og bekrefte de forutsetninger som verdivurderingen og den underliggende avtalen er basert på.
• Å fokusere på potensielle problemområder og dermed redusere risikoen for uforutsette tap etter at transaksjonen er gjennomført.
• Å bidra til å øke oppdragsgiverens kunnskap om økonomiske forhold i virksomheten, herunder kritiske suksessfaktorer, samt styrker og svakheter.

Etter norsk rett må denne praksisen blant annet sees i sammenheng med en kjøpers plikt til å undersøke kjøpsgjenstanden, og en selgers plikt til å gi korrekt opplysninger om salgsobjektet.

1. Anvendelse av due diligence
Due diligence blir hovedsakelig foretatt i følgende tilfeller:

• Oppkjøp av et selskap: Kjøperen av et selskap ønsker å gjennomføre en due diligence på målselskapet (selskapet som skal kjøpes) før avtalen om oppkjøp underskrives.
• Rettede Emisjon; Investor(er) som ønsker en gjennomgang av selskapet før endelig investeringsbeslutning fattes og investeringsavtale inngås.
• Selgers Due Diligence: En gjennomgang av selskapet på initiativ fra selskapet selv. Gjennomføres ofte i forbindelse med at man ønsker å forsøke å selge selskapet eller å skaffe investorer knyttet til en emisjon. Hensikten er å gi interessenter tilgang til alle relevante forhold rundt selskapet. Hensikten kan også være at selskapet ønsker å skaffe seg selv en totaloversikt over egne forhold før en salgsprosess innledes. Potensielle kjøpere og investorer vil som oftest gjøre sine egne undersøkelser, har selger selv gjennomført en Due Diligence i forkant gjør dette det langt enklere for interessentene å gjennomføre sine egne tilleggsundersøkelser.

2. Formålet med due diligence
Formålet med en due diligence vil normalt være:

Verifikasjon av faktiske forutsetninger som en investor/kjøper bygger på, f.eks:

• Er viktige avtaler på plass og faktisk bindende for partene?
• Har selskapet rettslig beskyttelse for sin teknologi?
• Er aksjekapitalen som forutsatt?
• Verifikasjon av transaksjonsstruktur
• Vurdering av underliggende reell inntjening (kan avvike betydelig fra regnskapet)
• Likviditet og budsjettoppfølging etc.

Identifisere særskilte risiko forbundet med selskapet, f.eks: 

• Er "kronjuvelene" pantsatt som sikkerhet under en tvilsom låneavtale?
• Har de ansatte tilstrekkelig konfidensialitetsavtaler?
• Er de ansatte misfornøyd med arbeidsplassen sin?
• Er selskapet avhengig av en eller noen få avtaler som kan termineres?
• Er selskapet avhengig av en eller noen få ansatte?
• Forurenser selskapet miljøet?

Identifisere problemer med gjennomføringen av transaksjonen, f.eks:  

• Finnes det aksjonæravtaler som kan gi minoritetsaksjonærer rett til å hindre en transaksjon?
• Finnes det change of control-bestemmelser i viktige avtaler?
• Utløser et kjøp særskilte rettigheter for minoritetsaksjonærer eller andre?
• Konkurranserettslige/konsesjonsforhold
• Forholdet til ansatte

3. Gjennomføring av due diligence
Det finnes ingen lovpålagte krav til hvordan en due diligence skal gjennomføres eller hva den skal omfatte.

Normalt starter en Due Diligence med at oppdragsgiveren lager en liste over ønsket informasjon fra målselskapet. Deretter gjennomføres Due Diligence ved at informasjonen gjennomgås, at det stilles oppfølgningsspørsmål og at det avholdes møter med selskapets ledelse.

Due diligence resulterer i en skriftlig rapport der arbeidet og eventuelle funn er beskrevet. Sluttresultatet av en due diligence vil ofte bli en liste med argumenter som kan benyttes i en reforhandling av prisen eller i forhandlingene av andre vilkår i transaksjonen. I ytterste konsekvens kan funn under due diligence medføre at transaksjonen ikke gjennomføres.

For å oppnå det ønskede formålet med en selskapsgjennomgang er det av betydning at oppdragsgiver og oppdragsgivere entydig avklarer formål, undersøkelsestema, detaljeringsgrad, rapporteringsform mv.

Kilde: Artikkelen er en videreutvikling av artikkelen ”Due Diligence” skrevet av Advokatfirmaet Selmer på https://www.myventurelab.com.