Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. Det er i forretningsplanens kapitalstruktur og finansiering at du kan si til den som leser planen:
- Nå har du lest forretningsplanen min. Hvis du er interessert, vil du her finne hva som kreves for å få det hele i gang.
Det er her det vil fremgå hvilken selskapsform som vil bli valgt og hvordan virksomheten er tenkt finansiert. Det er typisk for denne delen av forretningsplanen at den er konsis og presis.
I alminnelighet bør denne delen av forretningsplanen legges opp slik:
1. Kapitalstruktur:
De to viktigste valgene er eierform og finansieringsmåte. Klikk her for å lese om ”Valg av selskapsform” eller her for å lese om ”finansieringsmåter”.
2. Kapitalbehov:
Hvilke midler har selskapet selv, og hvor mye må lånes eller skytes inn i andre kapitalformer? De som eventuelt skal låne deg penger er interessert i å finne ut hvordan din egen finansiering står i forhold til de lån du skal ta opp. Opplys derfor hvor stor egenkapital du har i forhold til gjeld. Samtidig som du opplyser om hvilken finansieringskilder du kommer til å benytte deg av i fremtiden.
Å finne selskapets nøyaktige kapitalbehov er vanskelig, nærmest umulig.
Det enkleste er å finne ut hvor mye kapital du trenger til eiendeler som maskiner, inventar og eiendom. Her har du noen stikkord:
Registrering:
- Foretaksregisteret
- Revisor og evt. andre konsulenter
- Advokatbistand
Eiendom:
- Kjøp: Kjøpesum + omkostninger
- Leie: Depositum (Min 3-6 mnd) + husleie
- Oppussing
- Fasadereklame
- Alarm/andre sikkerhetstiltak
Inventar:
- Kontormøbler
- Resepsjons-, komferanse- og pasuserom møbler
- Lagerreoler, truck, jekketraller, paller osv.
- Datautstyr (Hardware og software)
- Teleutstyr (telefoner, fax, sentralbord, tlf. linjer osv)
- Kontormaskiner (Kopimaskin, frankeringsmaskin, betalingsterminaler osv)
- Inventar og amskiner i produksjonslokaler
- Gardiner, tepper, belysning osv.
Rekvisita:
- Verktøy
- Kontor- og datarekvisita
- Brevark, konvolutter, visittkort, brosjyrer, prislister, faktura, kreditnota, ordrebekreftelse, stempler m.m.
Maskiner:
- Produksjonsutstyr
- Distribusjonsbil
- Administrasjonsbil
Om det er vanskelig å beregne kapitalbehovet for anleggsmidlene, er det enda vanskeligere å beregne behovet for driftskapital og reservekapital.
Driftskapitalen går f.eks. med til å dekke:
- Husleie og felleskostnader
- Strøm og oppvarming
- Markedsføring
- Regnskap og revisjon
- Rekruttering
- Kontor- og datarekvisita
- Porto
- Drivstoff
- Forsikring
- Produktutvikling
- Lønn og arbeidsgiveravgift
Hvor mye penger som trengs er et vanskelig spørsmål. Like vanskelig er det å anslå sikkert hvor lang tid man vil bruke for å gå i balanse. Dvs. i null. I den tiden som går fra du starter til du er i balanse må du finansiere driften med egne eller lånte midler. Det er viktig at det er samsvar mellom kapitalbehovet ditt og det som kommer frem i forretningsplanen forøvrig. Sørg for at du aldri motsier deg selv.
Det viktigste etter at man har kartlagt driftskostnadene er å sørge for å ha kapital i bakhånd til å møte svikt i pengeinngangen den første tiden og til å dekke uforutsette kostnader. Det er ikke lett å beregne hvor mye penger av denne typen som trengs. Men det er bedre å ha for mye enn for lite. Kommer du i en likviditetskrise under etableringen er det nærmest umulig å skaffe ny kapital. Sørg derfor for at du har tilstrekkelig med reservekapital før du starter.
3. Kapitaldeltakelse
Etter at du har spesifisert hva kapitalen skal brukes til, er det nødvendig å opplyse om hvor man har tenkt å skaffe den fra.
Generelt kan det sies at man bør unngå kompliserte kapitalstrukturer. Altfor mange deltakere eller altfor mange former for deltakelse gir tilsvarende flere muligheter for at det hele skal gå galt. En enkel plan – rett på sak er det sikreste.