Skal en investor investere i forretningsidèen din, må investoren være sikker på at du har klare og sterke konkurransefortrinn vis à vis dine konkurrenter. Det samme bør du være før du satser alle sparepengene dine på dette prosjektet

I research fasen ble det gjennomført en skikkelig konkurrentanalyse for å avdekke dine konkurrenters konkurransestyrke. Her presenteres de viktigste resultatene fra analysen.

Å gjennomføre en konkurrentanalyse vil si å gjennomføre en undersøkelse hvor du prøver å måle hvilken kundeverdi ditt selskap gir kundene i forhold til dine konkurrenter, sett i forhold til konkurrentenes kostnadsnivå. Med kundeverdi menes; Alt kunden legger vekt på i forbindelse med anskaffelse og bruk av produktet (på et psykologisk, sosialt og funksjonelt nivå). At resultatene fra denne konkurrentanalysen tas med i markedsplanen er viktig, da konkurrentenes prestasjonsnivå i forhold til din virksomhet er avgjørende for din suksess.

Følgende forhold bør minimum behandles i denne delen av markedsplanen:

1. Konkurranseintensitet:

Start med å fortelle litt generelt om konkurransenivået i bransjen og de segmentene du satser på, slik at du får frem konkurransestrukturen din. Det er stor forskjell å konkurrere i et marked med:

• Fullkommen konkurranse
• Monopol
• Duopol
• Oligopol
• Monopolistisk konkurranse

Følgende spørsmål bør besvares på en god måte under punktet konkurranseintensitet:

• Hvem er konkurrentene?
• Hvor store er de? (Markedsandel, omsetning, salgsmengde, gjeld, lønnsomhet og økonomisk situasjon generelt)
• Konkurrentenes eierstruktur?
• Hvor dyktige er de, og hvor unike er selskapets produkter/tjenester sammenlignet med konkurrentenes?
• Hvilke kostnader og kapasitet har de?
• Hva er deres forretningside og hvilken strategi har de?
• Hvilke distribusjons- og salgskanaler benytter de?
• Hvordan markedsfører de seg, hva er deres markeds - mix og hvordan anvender de den?
• Hvordan oppfattes konkurrentene i markedet?
• Hvordan ser tendensen ut for dem?
• Hva er konkurrentenes fremtidsplaner?
• Hvilke konkurrenter er prisledende og hvilken ordresituasjon har konkurrentene?
• Hvilket mottrekk kan forventes fra konkurrentene hvis og når selskapet lanserer sitt markedstilbud?
• Hvor stor er faren for nye konkurrenter eller markedsaktører?
• Hva er konkurrentenes sterke og svake sider sammenlignet med selskapets?

          - Produktfunksjon.
          - Pålitelighet.
          - Holdbarhet.
          - Design.
          - Leveransesikkerhet.
          - Service.
          - Markedsføring.
          - Prissetting.

Ved å innhente regnskapene for de 3 siste regnskapsårene fra Brønnøysundregistrene og foreta ulike former for rentabilitetsanalyser, likviditetsanalyse og finansierings - og soliditetsanalyser kan du skaffe deg en rimelig god oversikt over konkurrentenes økonomiske situasjon.

Når man skal kartlegge konkurrentene er det viktig at man ikke kun tenker på merkekonkurrentene (Primærkonkurrente). Normalt finnes en rekke andre typer konkurrenter som man også må ta hensyn til, fordi et problem eller et behov kan løses på mange forskjellige måter.

Alle selgere har konkurrenter, selv monopolbedrifter. Et typisk eksempel er Vinmonopolet. Selv om ingen andre har lov til å selge vin og sprit over disk til privatpersoner, har de mange konkurrenter, f.eks. øl, hjemmelagd vin, smuglersprit og hjemmebrent. Tenk derfor ikke bare på dine primærkonkurrenter når du skal kartlegge dine arbeidsbetingelser og konkurrenter. Ta også hensyn til alle relevante substitutter og eventuelle komplimentære produkter.

Med substitutter menes produkter som dekker samme eller tilnærmet samme behov, dvs. produkter som kan erstatte hverandre. Stiger prisen på smør, vil salget av margarin øke. Stiger prisen på pølser, kan dette øke etterspørselen etter hamburgere osv.

Med komplementære produkter menes produkter som "hører sammen", f.eks. fotoutstyr og film, biler og dekk, datamaskiner og monitorer, slalomski og slalomstaver. Dersom prisen på hovedproduktet stiger, vil etterspørselen etter de komplementære produktene også synke. Øker prisen på videospillere, vil dette også redusere etterspørselen etter videofilmer. Dermed får vi et negativt skift i etterspørselskurven for både videospillere og videofilmer. Det finnes få eksempler på fullstendig komplementaritet, men det finnes utallig eksempler på delvis komplementaritet.

For å avgjøre om to produkter er substitutter eller komplimentere produkter, eller hvordan prisendringer på ett av produktene vil påvirke etterspørselskurvenfor det andre, kan vi beregne produktenes krysspriselastisitet (ek). Krysspriselastisiteten forteller oss om hvordan prisen på ett produkt blir påvirket av prisen på et annet, og er en metode som er beskrevet i modulen "Markedsforskning".

2. Fremtidige konkurrenter

Hvem er dine fremtidige konkurrenter? Lanserer du f.eks. en nyhet som det er lett for konkurrentene å kopiere, vil antall konkurrenter i fremtiden sannsynligvis øke betraktelig hvis forretningsidèen slår an.

Enkelte bransjer er stabile og utvikler seg bare gradvis, mens andre er dynamiske og preget av hurtige og stadige omskiftninger. Hvilke konkurransebarrierer gjelder? I enkelte bransjer er det svært enkelt for nye aktører å etablere seg med minimale investeringer, mens det i andre er svært vanskelig. Enten fordi det krever en spesiell tillatelse, kompetanse, nettverk eller svært mye kapital. For en investor vil slike opplysninger være av stor betydning.

3. Konkurrentstrategi

Hvilken konkurrentstrategi tar man sikte på å følge? Kostnadslederskap, differensiering eller konsentrering rundt viktige unikehetsdrivere i kundens øyne?

Hvordan du har tenkt å møte konkurrentene dine for å skape og opprettholde dine konkurransefortrinn, vil alltid være av stor interesse for en investor. Har du ikke en troverdig konkurrentstrategi vil de vegre seg, da de vil være rett for at du ikke klarer å opparbeide seg de konkurransefortrinnene du påberoper deg i forretningsplanen. Å slå konkurrentene krever nøye planlegging og tar tid. Du trenger derfor en slagkraftig konkurrentstrategi som du følger.