Ingen planer blir bedre enn informasjonen den bygger på.

• Hvem som har bidratt til utarbeidelsen?
• Hvilke metoder og kilder som er benyttet?
• Faktarelevant informasjon som bygger opp under kvaliteten og troverdigheten til det som presenteres
• Hvilke feilkilder og usikkerhet er knyttet til informasjonen?

Ettersom forretningsplanen skal være ditt viktigste styringsverktøy i den operative driften og den videre planleggingen, lurer du bare deg selv hvis du utelukkende bygger forretningsplanen på dine subjektive meninger og oppfatninger av markedet, konkurrentene, kundene og ditt eget markedstilbud. Skal forretningsplanen ha noen verdi for deg må den bygge på objektive data som er samlet inn ved hjelp av vitenskapelige metoder. Dvs. data som du kan ha tillit til. Kan man ikke ha tillit til dataene forretningsplanen bygger på, kan man heller ikke ha tillit til de konklusjonene og beslutningene man har kommet frem til på bakgrunn av denne informasjonen.

Det første en profesjonell investor vil gjøre når du gir han/hun forretningsplanen er å sjekke hvilke informasjonskilder forretningsplanen bygger på. Bygger den bare på gründerens egne subjektive data eller på vitenskapelige metoder fra anerkjente forskningsinstitusjoner? Primærdata eller sekundærdata? Kvantitative eller kvalitative data? Svarene på disse spørsmålene avgjør om investoren gidder å bruke tid på å lese planen. Størst sannsynlighet for at noen investorer skal lese planen med positive øyne får du hvis den bygger på vitenskaplige data fra anerkjente aktører innenfor sitt område. Dvs. data som man kan stole på og som inneholder minimalt med feilkilder og usikkerhet.

Redegjør i dette kapitelet om:

-          Bygger informasjonen på skrivebordundersøkelser (sekundærdata) eller feltundersøkelser (primærdata).

-          Hvem har samlet inn informasjonen og til hvilket formål er informasjonen samlet inn til?

-          Er dette kvalitative eller kvantitative data?

-          Hvem er utvalget, hvilke utvalgsmetoder er benyttet og hvor stort er utvalget?

-          Hvilke datainnsamlingsmetoder er benyttet og når ble dataene samlet inn?

-          Hvilke dataanalyser er benyttet?

-          Hvilke feilkilder og usikkerhet ved resultatene finnes?

I denne sammenheng anbefaler vi at du leser kapitelet ”Feilkilder” i seksjonen ”markedsforskning”, da dette kapitelet gir deg en oversikt over hvilke feilkilder og usikkerhet som alltid vil være knyttet til de innsamlede dataene:

1. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene
2. Forskningskvalitet
3. Diagnose av problemstilling
4. Validitetsfeil
5. Reliabilitetsfeil
6. Potensielle feilkilder ved kvantitative undersøkelser
7. Potensielle feilkilder ved kvalitative undersøkelser/metoder