Arbeidsmiljøloven stiller en del krav til arbeidsmiljøet og hvordan man skal arbeide for å bedre det. F.eks. krever loven at man sørger for en løpende kartlegging av det eksisterende arbeidsmiljø i virksomheten med hensyn til risikoforhold, helsefarer og velferdsforhold, og at man iverksette de nødvendige tiltak for å utbedre de farene man avdekker.

Videre er man pliktig til å sørge for at arbeidstakerne gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at de får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig. At man systematisk arbeider med å redusere sykefraværet er et annet krav loven stiller.

Har du arbeidstakere som hovedsakelig utfører arbeid om natten, er du pliktig til å gi dem tilbud om helsekontroll før tiltredelse og deretter med jevne mellomrom. Dette gjelder ikke hvis de som normalt vil arbeide mindre enn tre timer av sin daglige arbeidstid om natten.

1. Arbeidsstillinger

Uansett hva slags formål en virksomhet har, skal arbeidsplassen utformes slik at det totale arbeidsmiljøet blir fullt forsvarlig.  Ved utformingen av arbeidsplasser skal man påse at arbeidsplassen blir tilpasset mennesket.

Ved valg av maskiner og utstyr skal man påse at betjeningspaneler, herunder pedaler, spaker og ratt har en logisk plassering og at dette sammen med maskinens/utstyrets generelle utforming gir mulighet for gode arbeidsstillinger og arbeidsbevegelser.

Feilbelastninger som følge av uhensiktsmessige arbeidsstillinger og uheldige løft o.l. er hyppige årsaker til belastningslidelser og lange sykefravær. I mange tilfeller vil dette måtte medføre løsninger som gjør det mulig å tilpasse den enkelte arbeidsplass etter den enkelte arbeidstakers fysiske forutsetninger. Det vises i denne forbindelse til at arbeidsmiljøloven § 13 gir bestemmelser som skal sikre at også yrkeshemmede skal kunne arbeide i virksomheten.

2. Bygningenes utførelse

De tekniske bestemmelser for utførelse av bygninger vil i første hånd være bestemt av forskrifter i henhold til bygningsloven. Dette gjelder styrkeberegninger, varmegjennomgangstall, krav til lydgjennomgang, brannsikring, drenering og liknende tekniske krav.

Arbeidsmiljøloven og forskrifter til denne stiller krav til bygninger og deres utførelse som først og fremst har betydning for bygningenes anvendelighet som arbeidslokaler.

Krav til høyde i arbeidsrom er først og fremst avhengig av grunnflaten og hva rommet skal brukes til.

Gulv skal være mest mulig sklisikre. Gulv bør være lette å holde rene.

Belysningen bør være en passende kombinasjon av kunstig belysning og dagslys. Den kunstige belysningen skal være avpasset etter arbeidets art og være av en slik styrke, kvalitet og farve at kontraster ikke utviskes, at den ikke blender eller fremkaller uheldige skyggevirkninger. Den kunstige belysningen bør være en passende kombinasjon av allmennbelysning og plassbelysning. Arbeidstakerne skal om mulig ha dagslys og utsyn til det fri.

3. Klima og ventilasjon

Temperaturen i arbeidslokaler og personalrom skal tilpasses slik at ubehag på grunn av varme eller kulde unngås.

Ventilasjonsanlegg, bygning, porter mv. skal utføres slik at ubehagelig trekk unngås.

Produksjon som gir sterk stråling fra varmekilder må gis tilstrekkelig avskjerming. Hel innbygging av slik produksjon vil være det grunnleggende prinsippet. Er dette ikke mulig, skal strålingskilden avskjermes.

Arbeidslokaler og personalrom skal ventileres slik at ubehag på grunn av lukt og forurensning unngås og helserisiko ikke oppstår.

Støv, røyk, gass og damp skal så langt mulig fjernes ved kilden med effektive avsug.

Arbeidstilsynet har gitt ut en veiledning om dette: Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen (best.nr. 444).

4. Støy

Arbeidsgiver skal kartlegge den støy arbeidstakerne utsettes for og påse at ingen utsettes for støybelastning utover fastsatte grenser. Det gjelder forskjellige grenser for ulike arbeidsforhold, jf. forskrift om støy på arbeidsplassen (best.nr. 398).

Hørselsvern aksepteres normalt bare som midlertidig hjelpemiddel, og støysoner skal markeres med varselskilt.

Tekniske innretninger skal oppstilles, brukes og vedlikeholdes på en slik måte at unødig støy ikke oppstår. Ved nyanskaffelser bør de ulike leverandørers støydata for maskiner og utstyr innhentes og sammenlignes. Ubetjente støyende maskiner og hjelpeaggregater som f.eks. pumper og kompressorer bør plasseres atskilt fra arbeidslokaler. Forskriften har også bestemmelser om hørselskontroll av arbeidstakere som utsettes for støybelastning.

5. Sikring mot fall

Gulv, plattformer, gangbaner o.l. med åpne kanter som ligger mer enn 50 cm over tilstøtende plan, skal være beskyttet av et 100 cm høyt rekkverk med knelist i 50 cm høyde. Når høydeforskjellen er mer enn 150 cm, og det forekommer persontrakk på det lavere plan, skal det også være en 10 cm høy fotlist på rekkverket.

6. Tekniske innretninger og utstyr

For enkelte typer tekniske innretninger har Arbeidstilsynet utarbeidet egne krav til materialer, konstruksjon, godkjenning, sertifisering, vedlikehold og ettersyn.

7. Renhold

Støvsugeranlegg må ikke utformes slik at det virvles opp støv. Ved anlegg hvor det opptrer store støvmengder, må man regne med at det er nødvendig med sentralsugeanlegg, og at støvet må samles i siloer og ikke slippes ut i det fri.

8. Førstehjelpsutstyr

Skulle et uhell oppstå, må nødvendige hjelpemidler være plassert på et sted i lokalet hvor de er lett synlige og lette å få tak i. Førstehjelpsutstyret skal være avpasset etter arbeidsplassens størrelse, beliggenhet, hva slags arbeid som utføres og arbeidsforholdene på stedet. I en kjemisk virksomhet f.eks. må motmidler være til stede og dusjanlegg for skylling må ligge nær arbeidslokalene.

Se Arbeidstilsynets orientering om førstehjelpsutstyr (best.nr. 176).

9. Personalrom

Det skal sørges for at garderober, toaletter, spiserom og hvilerom er tilfredsstillende i omfang og utførelse. Arbeids- og velferdsrom må legges opp slik at begge kjønn kan arbeide i virksomheten. Vaske- og sanitærrommene og atkomsten til disse og spiserom må også være lett tilgjengelig for uføre. Om krav til personalrom se forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler (best.nr. 529).

10. Innkvartering

Rom som arbeidsgiveren stiller til disposisjon for arbeidstakerne for innkvartering skal være forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt. De må ikke ligge i direkte tilknytning til produksjonsenhetene. Soverommene bør være enkeltrom, og arbeidstakerne bør ha adgang til kjøkken, spiserom, vaskerom, bad mv. Som veiledning vises til overenskomst for private anlegg mellom Entreprenørenes Landssammenslutning og Norsk Arbeidsmandsforbund og Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund . 

11. Tilrettelegging av arbeidet

Alt som er av betydning for arbeidssituasjonen for den enkelte arbeidstaker skal tilrettelegges slik at:

-          det ikke oppstår fare for ulykker eller skader f.eks. ved at arbeidstakeren ikke makter å være tilstrekkelig oppmerksom eller ikke har fått den nødvendige opplæring og trening i å håndtere situasjoner som kan medføre ulykkesrisiko.

-          arbeidstakeren ikke utsettes for uheldige fysiske, eller psykiske belastninger f.eks. ved at arbeidet er ensformig, mangler læringsmuligheter eller ikke gir kontakt med andre arbeidstakere.

-          arbeidstakeren gis en mulighet til å utvikle seg gjennom det arbeidet som utføres for derved å få en øket interesse for og evne til å delta i beslutningsprosessene omkring sin egen arbeidssituasjon.

Loven nevner fire områder som er av sentral betydning for hvorledes arbeidet virker inn på den enkelte. Dette er: teknologien som anvendes, hvorledes arbeidet er organisert, hvilket lønnssystem som brukes og når på døgnet arbeidstiden faller.

Hva som oppfattes som en tilfredsstillende arbeidssituasjon vil kunne variere fra person til person avhengig blant annet av legning, interesser og utdanning. Det vil også kunne endres for den enkelte etter som kunnskaper og erfaring utvikles.

Arbeidet bør:

·                 være rimelig variert

·                 gi mulighet for læring og utvikling

·                 gi mulighet for å treffe avgjørelser om arbeidet

·                 gi mulighet for kontakt med andre

·                 kunne sees som en verdifull del av et større hele

·                 anses for meningsfylt også på lengre sikt.

Forhold som bør søkes unngått er blant annet:

·                 autoritær og unødig detaljert ledelse

·                 jobber med svært snevert innhold

·                 jobber som krever lite kunnskap og initiativ

·                 jobber med lite ansvar

·                 jobber med liten innflytelse over planlegging av eget arbeid

·                 jobber med liten innflytelse på arbeidstakt og arbeidsmetode

·                 jobber med få muligheter for kontakt med andre.

Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at den enkelte arbeidstaker får en meningsfylt arbeidssituasjon.

12. Styrings- og planleggingssystemer

Enhver virksomhet vil ha visse systemer for å planlegge og styre virksomheten. Systemene behøver ikke være basert på bruk av EDB for å falle inn under lovens definisjon av planleggings- og styringssystemer slik de omtales i § 12 nr. 3. I forbindelse med utvikling, bruk og endring av slike systemer har de ansatte spesielle rettigheter. Bestemmelsene sier at de ansatte og deres tillitsvalgte skal holdes orientert om de systemer som virksomheten benytter, de skal gis nødvendig opplæring til å forstå deres hensikt og virkemåte, og de skal være med på å utforme dem. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at de ansatte blir holdt orientert om nåværende og framtidige systemer og at de blir trukket med i planleggingen av nye systemer såpass tidlig at de kan være med på utformingen av dem. Arbeidsgiver må også sørge for at de ansatte og tillitsvalgte som deltar i slikt arbeid gis den nødvendige opplæring.

Opplæringen skal fortrinnsvis skje i arbeidstiden, og den skal betales av arbeidsgiver. De ansattes medvirkning kan organiseres på mange måter. Hovedprinsippet er at de som berøres av systemene skal ha reell mulighet til å øve innflytelse på utformingen av dem. Internkontroll er et eksempel på et styrings- og planleggingssystem.