I praksis blir du registreringspliktig til Enhetsregisteret som en følge av plikten til å melde deg inn i ett av de andre store, statlige registrene. Dermed er det noen få grupper som slipper registreringsplikt, så sant de ikke har ansatte eller skal betale MVA. Det dreier seg om små enkeltpersonforetak utenom varehandelen og om foreninger som ikke driver næringsvirksomhet. (Noen av disse er pålagt registreringsplikt av Statistisk sentralbyrå. De det gjelder får beskjed.)

Men alle næringsdrivende og foreninger har rett til å registrere seg hvis de vil. Veldig mange benytter seg av denne retten., da dette gir dem blant annet et organisasjonsnummer som banker og andre finansieringsinstitusjoner krever at du har i forbindelse med lånesøknader o.l.. Skal du drive forretninger med utlandet, vil du ofte oppleve at motparten krever opplysninger om registreringsforholdene før de forplikter seg overfor en ukjent kunde eller leverandør. Det samme vil du også oppleve fra en rekke norske leverandører. F.eks. kan du ikke registrere et .no domenenavn før du har et organisasjonsnummer som sikrer klarhet i ansvarsforholdene ved de ulike sidene i et foreta. 

Når myndighetene kjenner organisasjonsnummeret ditt, kan de lettere samordne de opplysningene om virksomheten din som skal inn i offentlige registre. Det kan spare deg for mange ekstra spørreskjemaer. I foreninger og klubber kan et organisasjonsnummer spare tillitsvalgte for å framstå som ansvarlig for formue og gjeld i egen person.

Registrering i Enhetsregisteret er gratis.