Har man fått registrert sitt firmanavn i foretaksregistret, hindrer dette andre fra å kunne bruke et firmanavn i næringsvirksomhet som kan forveksles med det registrerte navnet. Denne eneretten gjelder bare for den bransjen eller de bransjene det registrerte firmaet opererer i og for det eller de geografiske områdene selskapet betjener, jmf. firmal. § 3 - 2. Dette betyr at hvis en fiskebutikk i Finnmark heter «Smartfisk A/S», så er det ingenting i veien for at en fiskebutikk i Oslo også kan hete «Smartfisk A/S». Dette fordi disse to selskapene betjener to forskjellige geografiske områder, og at det ikke er noen fare for forveksling på grunn av den store avstanden mellom dem. Likeledes er det ingenting i veien for at en både en kiosk og et bilverksted i Oslo kan hete «A/S RIMELIGE OLSEN». Dette fordi det ikke er fare for forveksling siden selskapene betjener hver sine kundetyper og holder til i to forskjellige bransjer.

Men det finnes også unntak fra disse reglene. Selv om det ikke er bransjelikhet er det, i fl.g. firmal. § 3 - 3, ulovelig å bruke et registrert firmanavn eller kjennetegn:

a) når det vernede firma er sterkt innarbeidet og så kjent i vide kretser i Norge at det ville bety en urimelig utnytting eller forringing av den anseelse («goodwill») firmaet har oppnådd, om lignende kjennetegn ble bruk av en annen, eller

b) dersom det på grunn av den særlige karakter av innehaverens virksomhet åpenbart ville skade firmaets anseelse vesentlig om lignende firma ble brukt for annen virksomhet. F.eks. en bruktbilforretning for Lada under navnet «Rolls Royce».

For å unngå forvekslingsfare, kan retten bestemme at ett eller begge firmanavnene i fremtiden bare må bruke på en bestemt måte, f.eks. ved tilføyelse av stedsangivelse eller med annet klargjørende tillegg, jmf. firmal. § 3 -5.