Hva er et aksjeselskap og hvilke lover gjelder?

Med aksjeselskap (AS) forstås ethvert selskap hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov.

Selskapet betraktes som en selvstendig (juridisk) enhet. Lov om aksjeselskaper gjelder ikke for allmennaksjeselskaper (ASA). Alle aksjeselskaper har full regnskapsplikt.

Økonomisk risiko og ansvar:

Det som først og fremst kjennetegner et aksjeselskap fra andre måter å organisere næringsvirksomhet på, er aksjeeiernes (aksjonærenes) begrensede ansvar for selskapsgjelden. Det er derfor denne selskapsformen anbefales i alle tilfeller hvor den økonomiske risikoen er stor og/eller hvor det er behov for å hente inn flere investorer/eiere for å dekke selskapets kapitalbehov i etableringsperioden.

At aksjeeierne har et begrenset ansvar for selskapsgjelden, betyr at deres ansvar er begrenset til det aksjeinnskuddet som de forplikter seg til å betale når de tegner aksjer i selskapet. Selskapets kreditorer kan bare søke dekning i selskapets eiendeler og formue for øvrig. Forhold som gjelder aksjeeierne seg imellom, reguleres med egen aksjonæravtale.

Selv om selskapet går konkurs, kan kreditorene ikke kreve at aksjeeierne dekker selskapets gjeld. Det kan heller ikke kreves at aksjeeierne gjør innskudd i selskapet utover det aksjeinnskuddet den enkelte aksjeeier skal betale.

Ettersom eierne kun er ansvarlig for aksjekapitalen, må eierne ofte i nyetablerte aksjeselskaper kausjonere for lån som selskapet opptar. Dermed påtar de seg likevel ofte et personlig gjeldsansvar. Videre kan både styret leder, styremedlemmene og daglig leder bli holdt erstatningsansvarlig i visse tilfeller i følge aksjeloven.

Organisering av aksjeselskaper

Alle aksjeselskaper består av følgende «organ»:

1. Generalforsamling
2. Styre
3. evt. bedriftsforsamling.

Deres handlefrihet (les: deres fullmakt) er beskrevet i aksjeloven.

I aksjelovenslovens § 9 -1 heter det:

«Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndighet i selskapet. Dog kan vedtak som treffes av bedriftsforsamlingen etter § 8-20 1. og 4. ledd ikke overprøves av generalforsamlingen».

Og videre:

«Rett til å være tilstede på generalforsamling og til å uttale seg har også adminimstrerende direktør og medlemmene av styret, bedriftforsamlingen og representantsakapet. Administrerende direktør og formannen for styret, bedriftforsamlingen og representantskapet har plikt til å være tilstede med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger et gyldig forfall. I sistenevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder.»

Generalforsamlingen er med andre ord den øverste myndighet i ethvert akseselskap. Det er her aksjonærene møtes minimum en gang i året for å ivareta selskapets interesser, slik de mener det er riktig. Spørsmål og problemstillinger som blir forelagt og løst gjennom beslutninger skjer ved avstemning. I disse avstemningene har ikke adm.dir og styreformann stemmerett. Stemmeretten er forbehold aksjonærene, og hver aksje gir like stor stemmerett om ikke annet følger av vedtektene.

Aksjonærene kan møte selv, eller de kan gi andre fullmakt til å møte seg, jmf. Aksl. § 9-2. Benytter de fullmakt, må devære nøye med at aksjeloven og eventuelt vedtektenes regler om fullmakt blir overholdt. Alle aksjonærer har også rett til å ta med seg en rådgiver på generalforsamlingen, jmf. Aksl. § 9 - 2.

Eiere og ansatte:

Et aksjeselskap i virksomhet har alltid ansatte. Når en aksjeeier arbeider i eget aksjeselskap er dette en arbeidsavtale og alle ordinære arbeidsgiverplikter utløses.

Det er ingen ting i veien for at en og samme person eier samtlige aksjer i selskapet, er styreformann, og daglig leder og dessuten eneste ansatte, så lenge aksjekapitalen er mindre enn tre millioner kroner. Selskapet kan fortsatt ha én aksjonær når aksjekapitalen blir høyere enn dette, men da må man ha daglig leder og et styre med minst tre personer.

Lønn og skattemessig behandling:

Aksjeselskapet er et eget skattesubjekt. Det betyr at selskapet skal levere sin egen selvangivelse og betale egen skatt.

Det betyr også at hvis selskapet samlet går med tap, vil dette bare ha som virkning at tapet skal med i regnestykket i senere selvangivelser. Vi sier at tapet er framførbart for selskapet, men ikke fradragsberettiget for aksjonæren.

I praksis kan eiere i små aksjeselskap ta ut penger fra selskapet i form av aksjeutbytte eller i form av lønn for arbeidsinnsats i selskapet. Det er strenge regler for hvor stort aksjeutbytte eiere kan ta ut. Aksjeeier som selv arbeider i selskapet, kan heve ordinær lønn for arbeidsinnsatsen. Lønnen kan ikke være høyere enn markedslønn. 

Aksjeutbyttet er en del av det overskuddet som selskapet må betale skatt av. Aksjonæren skal ikke betale skatt av det de får utbetalt. (Det tas med som inntekt på selvangivelsen, men skatten trekkes fra igjen under ligningsbehandlingen.)

Krav til aksjeselskap:

Et aksjeselskap kan stiftes og eies av en person eller det kan være mange aksjeeiere (aksjonærer).  Krav til minimum aksjekapital er kr 100.000, som skal være innbetalt før registrering av selskapet. Aksjekapitalen kan inndekkes med tinginnskudd eller penger.

Ønsker man å skyte inn aksjekapitalen i form av tinginnskudd pålegger aksjeloven stifterne å sørge for at det blir utarbeidet en særskilt redegjørelse om tinginnskuddet, dvs. overtakelse av andre eiendeler enn penger. Redegjørelsen skal bekreftes av statsautorisert eller registrert revisor og skal videre vedlegges stiftelsesdokumentet. Se Aksjekovens kapittel  2 § 2-6 for nærmere informasjon om tinginnskudd.

Anbefalinger:

Jeg anbefaler alle gründerprosjekter som har større kapitalbehov eller en større økonomisk risiko å velge aksjeselskap som selskapsform. Ikke bare fjerner man risikoen for å bli ”gjeldsslave”, men skattereglene er samtidig mer gunstig for aksjeselskaper enn enkeltmannsforetak og ansvarlige selskaper.