Hva er et ansvarlig selskap (ANS/DA)

Et ansvarlig selskap er en sammenslutning hvor to eller flere eiere (deltakere/kompanjonger) samlet eller hver for seg har et ubegrenset personlig ansvar for virksomhetens gjeld.

Fordeling av ansvar mellom deltakerne kan være delt ansvar (DA) eller solidarisk ansvar (ANS):

• ANS: I et ansvarlig selskap har alle deltakerne et personlig ansvar for hele gjelden (solidaransvar). Det én deltaker ikke kan betale, kan kreves helt og fullt fra hvem som helst av de andre.
   
• DA: Den andre varianten er et selskap med delt ansvar hvor deltakerne samlet har et personlig ansvar for hele selskapsgjelden, men der hver deltaker bare kan belastes opptil sin eierandel. Kreditor kan for eksempel ikke kreve mer enn ti prosent av gjelden dekket av den som har tatt på seg ti prosent av ansvaret, selv om de andre deltakerne ikke kan gjøre opp for seg.

Typiske virksomheter som velger en av disse selskapsformene er kompetansebaserte selskaper, med mindre investeringsbehov. Når det gjelder regnskapsplikten til ansvarlige selskaper viser vi til artikkelen ”Regnskapsplikt”.

Det er forholdsvis enkelt å omdanne et ANS/DA til et AS, mens det motsatte er mye verre.

Ansvarlig selskap deltakerlignes. Hver deltager i ANS'et blir en personlig skatteyter. Det vil si at din andel av netto overskudd (eller underskudd) fra selskapet behandles sammen med dine private inntekter og fradrag. Har du f.eks. 50 % eierandel vil du beskattes med 50 % av overskuddet, og du vil få 50 % av nettoformuen på din personlige selvangivelse. Din andel av overskudd eller underskudd vil være fastsatt i den selskapsavtalen dere har opprettet.

Krav til ansvarlige selskaper (ANS/DA):

Ansvarlig deltaker må være myndig og ikke satt i konkurskarantene.

Hovedkontoret må ligge i Norge, men eierne må ikke bo i Norge. Ved en eventuell konkurs står deltakerne (eiere) personlig ansvarlig for at gjelden blir betalt. Alle forhold som omhandler start, uttreden eller avvikling reguleres av Selskapsloven.

Ved stiftelse av et ANS må det avholdes et selskapsmøte, hvor du og dine kompanjonger må opprette en skriftlig og datert selskapsavtale som alle undertegner. På Bedin finner du et eksempel på en slik selskapsavtale.

Protokollen fra dette møte, samt selskapsavtalen, må undertegnes og sendes til Foretaksregisteret når selskapet registreres. Det stilles noen minstekrav til innholdet. Blant annet skal avtalen ha bestemmelser om selskapets formål og om verdien av deltakernes innskudd.

Dere kan også inngå en kompanjongavtale som regulerer forholdet dere imellom. På Bedin finner du et eksempel på en slik kompanjongavtale. Det er dere selv som må bli enige om hvorvidt det skal gjøres selskapsinnskudd. Loven krever nemlig ikke innskudd (startkapital). Dere kan også godt avtale at innskuddet skal være noe annet enn penger, f eks en gjenstand som skal brukes i virksomheten.

I et ansvarlig selskap spiller ikke selskapsinnskuddet så stor rolle for omverdenen som i et aksjeselskap. Årsaken er at dere jo om nødvendig må dekke gjelden med private midler uansett.

Mange gode grunner taler imidlertid for at selskapet bør sikre seg økonomisk ved å ha lagt til side tilstrekkelig kapital. Dette reduserer faren for at noen må betale med private midler. Dermed reduseres også mulighetene for konflikt eierne imellom.

Anbefalinger:

Selskapsformen passer bra så lenge den økonomiske risikoen er liten, samtidig som behovet for å få inn ny kapital fra nye investorer/eiere er minimal. Går noe galt kan man fort bli gjeldsslaver hvis den økonomiske fallhøyden er stor.

Du bør videre kjenne dine kompanjonger og virkelig stole på dem. I tillegg bør dere opprette rettferdige avtaler som optimalt sikrer alle deltakerne, ikke bare i gode, men også i mindre gode dager.