Det er ikke alltid det lønner seg å starte et selskap. Dette gjelder når virksomheten har preg av å være mer hobby enn næringsvirksomhet. Om du driver med en hobby eller næringsvirksomhet er helt avgjørende for hvordan du skal skattlegges, hvorvidt du kan trekke fra utgiftene på selvangivelsen og i en mengde andre sammenhenger. Hvis omfanget av virksomheten er veldig liten, trekker det i retning av at du driver en hobby.

For at det skal være næring, må du drive en virksomhet av økonomisk karakter. Det vil si at aktiviteten må ha et innhold som gjør den egnet til å gi overskudd. En aktivitet som kan være innbringende, vil altså være næringsvirksomhet selv om den går med tap de første årene. 

Virksomheten må både ha en viss varighet og et visst omfang. Enkeltstående og mer tilfeldige oppdrag gjør deg ikke til næringsdrivende.

Ta kontakt med likningskontoret hvis du er i tvil. Starter du opp på et litt spesielt og uvanlig område, kan myndighetene lett mene at du har en hobby til å begynne med, mens omfanget er lite. Dermed får du ikke trukket fra de store utgiftene i oppstartsfasen, mens du må skatte som næringsdrivende i det pengene begynner å komme inn. 

I forhold til merverdiavgiftsloven regnes ikke virksomheten som avgiftspliktig næring før momspliktig salg overstiger 50 000 kroner i løpet av en 12 måneders periode. Men når du passerer denne grensen, må du registrere deg for MVA og legge til moms på senere salg.

Lønnstaker eller næringsdrivende?

Et viktig skille i mange rettsregler er om du driver næringsvirksomhet eller om det du planlegger å gjøre, egentlig er lønnet arbeid. 

Grensen kan være vanskelig å trekke. Hvis du skal eie dine egne driftsmidler, bestemmer arbeidstiden selv, har flere kunder over lengre tid, og tar en økonomisk risiko, driver du sannsynligvis næringsvirksomhet. Skal du derimot arbeide for bare én oppdragsgiver som stiller utstyr til disposisjon og bestemmer når og hvordan jobben skal gjøres, regnes du som ansatt hos oppdragsgiver.

Disse punktene trekker i retning av at du driver selvstendig næringsvirksomhet: 

-          Du har flere oppdragsgivere samtidig eller etter hverandre.

-          Oppdragsgiveren dekker ikke utgiftene dine i tillegg til arbeidsgodtgjørelsen.

-          Du holder materialer o.l. selv.

-          Du har egne driftsmidler og egne lokaler.

-          Du har egne ansatte.

-          Oppdraget omfatter bare et bestemt arbeid som ikke bare er avgrenset i tid.

-          Du har ikke krav på flere oppdrag fra oppdragsgiver.

-          Avregning skjer i fast beløp og ikke pr. tidsenhet.

-          Du har rett til å stille med andre enn deg selv personlig.

-          Oppdragsgiveren kan klage på arbeidsresultatet.

-          Oppdragsgiveren har ikke instruksjonsmyndighet over hvordan oppdraget skal utføres.

Oppregningen er ikke fullstendig. Men det skal mye til for at du ikke driver egen næringsvirksomhet hvis alle disse punktene gjelder for deg.

Skattedirektoratet har utgitt brosjyren Lønnstaker eller næringsdrivende. Du kan bestille den på telefon 815 00 799 (automatisk bestillingstelefon) eller se den på Internett. 

Frilanser

Mottar du lønn for enkeltstående oppdrag uten å være fast eller midlertidig ansatt, er du en frilanser. Andre begreper er "ikke-ansatt lønnstaker" eller "lønnstaker utenfor tjenesteforhold".

Når du er oppdragsgiver for en frilanser, skal du trekke skatt og betale arbeidsgiveravgift som i et vanlig lønnstakerforhold, men du har ikke noe sykepengeansvar. Også ellers har frilanseren færre rettigheter enn den som er ansatt. Hun har ikke rett til feriepenger, ikke rettigheter som arbeidstaker i forhold til arbeidsmiljøloven og ikke krav på yrkesskadetrygd eller yrkesskadeforsikring.

Frilanseren får sykepenger fra trygden etter 14 dager, men kan få en bedre ordning, både ved sykdom og yrkesskade, gjennom frivillig tilleggsforsikring.