Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. Det er det bare du som vet, men hvis du ønsker å starte egen virksomhet fordi:
har du et såkalt fluktmotiv, og du bør absolutt ikke bli en gründer!!!
De vangligste motivene for å starte egen virksomhet er:
- En forretningsidé man har tro på
- Ønske om å bli rik/forbedre sin økonomi
- Ønske om større frihet i hverdagen
- Arbeidsledighet, ønsker rett og slett ny jobb
- Permittering i nåværende jobb og ønsker å se om man kan drive selv
- Mangel på trivsel i nåværende jobb
- Et ønske om å gjøre noe nytt her i livet
- Kommer dårlig overens med leder eller kollegaer.
- En hobby man vil forsøke å gjøre om til jobb.
- Nye personlige utfordringer
- Høyere sosial status
Ønske om økt inntekt er ikke den største drivkraften til en gründer, selv om mange tror det. Flere studier viser at den sterkeste drivkraften til en gründer er:
- ønske om å skape en selvstendig arbeidsplass
- det å gjennomføre en forretningsidé man har tro på
- ønske om større frihet.
Å starte for seg selv er i utgangspunktet synonymt med risiko. En ting er å være villig til å ta en risiko. En annen ting er å forstå hvilken risiko man tar.
Vurder derfor risikoens størrelse og sannsynligheten for å lykkes før du bestemmer deg for om du skal gå videre med gründerprosjektet ditt eller ikke. Prøv samtidig å vurder konsekvensene hvis du skulle mislykkes. Blir du en gjeldsslave? Mister du noen venner?
Det er viktig at du greier å se sammenhengen mellom hva du satser (risikoen) og hva kan du få igjen (oppsiden). Ingen fornuftige mennesker bør satse kr.100.000 av sine egne sparepenger, hvis man maksimalt kan få igjen kr. 110.000 etter 1 år hvis du lykkes. Du lønner deg seg heller å plassere pengene på høyrentekonto i banken, hvor risikoen er lik null. Skal man starte med et gründerprosjekt, må oppsiden stå i forhold til den risikoen man tar.
Ikke begynn med å si opp din jobb, sette deg i gjeld osv. Første fallgruve er ”overtenning” på sin egen ide, de nødvendige kritiske spørsmålene til prosjektet aldri blir stilt. Vær derfor veldig bevisst på:
- Hva satser jeg?
- Har jeg råd til å satse det?
- Hvor store er konsekvensene hvis jeg ikke lykkes?
Det er avgjørende at man selv, og eventuelt familien, har råd til den økonomiske påkjenning det er å starte opp en egen bedrift. Man må hensynta den risiko man utsetter seg selv og familien for ved å starte opp.
Spør du en gründere vil de fleste si at sjansen for at de skal lykkes er 110% eller 99%. Virkeligheten ser imidlertid ikke like rosenrødt ut. Statistikk viser at 4 av 5 prosjekter, mislykkes av ulike årsaker. Kun 1 av 5 gründerprosjekter blir en realitet, og ser vi på konkursstatistikken var over 20% av alle selskaper som gikk konkurs i 2004 mindre enn 2 år gamle
Det å starte egen virksomhet er en stor utfordring, forbundet med en stor økonomisk risiko. Det er derfor viktig at du og dine nærmeste forstår hva dere gir dere ut på, med hensyn til risiko og risikoens omfang. Det er dessverre mange eksempler på gründere som setter i gang med overtenning på egen idé og med overdreven stor tro på egne ferdigheter og vurderingsevne. Uten at man stiller noen kritiske spørsmål setter de i gang og låner penger på huset og 1 år senere sitter man igjen blakk, ulykkelig og nedsunket i gjeld.
De som ikke lykkes vil alltid i etterkant, når de sitter med fasiten i hånden, kunne forklare hva de kunne gjort annerledes. Man ser at man kanskje var for naiv og de nødvendige kritiske spørsmål til prosjektet ble aldri stilt. Poenget her er at du bør vite at sjansene for å mislykkes med prosjektet faktisk er større enn at du skal lykkes, men den som intet våger intet vinner er det noe som heter.