Vi skiller vanligvis mellom finansregnskapet og driftsregnskapet. Også kalt ekstern- og interregnskap.

Finans/ekstern regnskapet

Finansregnskapet er det offesielle regnskapet. Det regnskapet som blir presentert for bedriftens eksterne omgiverser (Eiere, aksjonærer, skattemyndighetene og almenheten generellt).

Selskapsloven, aksjeloven og skatteloven inneholder detaljerte regler for hvordan finansregnskapet skal føres. Finansregnskapet er dessuten ofte preget av  regnskapet legges til grunn for skatteberegningen, og at kreditorene ofte studerer regnskapet når de skal vurdere bedriftens kredittverdighet. Det forekommer ikke sjelden  at man manipulerer med regnskapet for å redusere skatten, eller for å gjøre et godt inntrykk på kreditorene.

Finansregnskapet skal alltid oppbevares i 10 år på en betryggende måte.

Drifts/intern regnskapet

Driftsregnskapet er det regnskapet bedriftens bruker internt i sin økonomistyringen. Det er ikke påbudt å føre et driftsregnskap, slik tilfellet er med finansregnskapet. Fordelene med driftsregnskapet er imidlertid at man står helt fritt når det gjelder valg av vurderingsprinsipper, og tallene man kommer frem til blir ikke offentliggjort. Det er derfor liten grunn til å skjele til skattemyndighetene og kreditorene når man skal utarbeide regnskapet. Siktemålet er ene og alene å finne fram til en så korrekt resultatberegning som mulig, og å skaffe tilveie en oversikt over den verdiom-formingen som skjer i bedriften.  Spesielt legger man vekt på å få belyst lønnsomheten av primæraktivitetene.

Siden driftsregnskapet ikke er bundet av noen former for restreksjoner, kan man legge til grunn de vurderings-normene som man mener er de mest korrekte ut fra et bedriftsøkonomisk synspunkt. I praksis bil det si at man har anledning til å legge til ulike former for kalkulatoriske kostnader til de faktiske kostnadene som har påløpt i en regnskapsperiode. Det har man ikke anledning til å gjøre i finansregnskapet, men er nødvendig for å få et riktig bilde av lønnsomheten. De viktigste kalkulatoriske kostnader er renter, avskrivninger, husleie og eierlønn.

Et minstekrav til driftsregnskapet er det viser hvilke produkter og aktiviteter som bedriften tjener penger på, og hvilke som er ulønnsome. For at driftregnskapet skal bli et effektivt verktøy kreves det imidlertid at regnskapet interegreres med bedriftens budsjettering.

Begrepet driftsregnskap har forskjellige meninger. Mange betegner det omvurderte finansregnskapet som driftsregnskap. I det følgende skal jeg beskrive et regnskap der inntekts- og kostnadsdataene bearbeides langt mer enn i forretningsregnskapet. Hovedhensikten med de driftsregnskapene jeg kommer til å beskrive, er å gi data for produktkalkyler og lønnsomhetsanalyser. Ønsker man å fokusere på effektivitetskontroll, er en annen regnskaps-utforming aktuell.

Klikk her for nærmere informasjon om disse regnskapstypene.