Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. Regnskapslovens §1 fastslår som hovedregel av «enhver som driver næringsvirksomhet har regnskapsplikt for slik virksomhet». Imidlertid skal vi merke oss at «den som utelukkende driver jordbruk, skogbruk, gartneri, fiske eller fangst, ikke er regnskapspliktig etter denne lov med mindre virksomheten er organisert som et aksjeselskap eller andre selskapsformer». De som har full regnskapsplikt, plikter å føre regnskapet og sette opp årsregnskapet i overensstemmelse med de lovbestemmelsene som gjelder, og i samsvar med god regnskapsskikk.
Sysselsetter virksomheten mindre enn 600 dagsverk i året (dvs. beskkjefter 1-2 personer inkludert eieren), har man kun begrenset regnskapsplikt. Dvs. at man kan føre et enklere regnskap uten plikt til å føre dagbok og med mindre strenge krav til spesifikasjoner i årsregnskapet.
Regnskapslovens §5 krever av hensyn til fordringshaverne (eiere, ansatte og myndighetene) at regnskapsbøkkerne skal gi fullstendige og spesifiserte opplysninger. Spesielt skal eierens eget private uttak av penger og varer gå fram av bøkkerne. Kravet til hvilke bøker som skal føres, fremgår av §6. Vi skal alltid føre:
1. Kassebok - for kontante inn- og utbetalinger
2. Dagbok - for alle andre forretningstilfeller
3. Kontobok - for kunder og leverandører
4. Hovedbok - for innføring av sammendrag av kontoene i kassebok og dagbok.
5. Årsregnskapsbok - for innføring av resultatregnskap, balanse og revisjonsberetning. I aksjeselskaper også styrets årsberetning.
I følge loven er det mulig å kombinere følgende bøker:
Det som føres inn i bøkkerne, kan ikke strykes eller på annen måte gjøres uleselig. Boksføringsarkene skal være sidenummerert og datert, med firmanavnet øverst på arket. Skriv tydelig og hold god orden. Bruk kulepenn hvis regnskapet føres manuelt. Det er forbudt å føre et regnskap med blyant. Dersom du skriver feil, så sett en strek over det tallet som er feil, og skriv det riktige tallet over. Det skal være henvisninger mellom de forskjellige bøkkerne, og alle pusteringene skal dokumenteres med et billag.
For at et bilag skal være et fullgodt «bevis» på hvilket forretningstilfelle som har forekommet, stilles det formelle krav til innholdet. Bilaget må inneholde:
* navn på avsender
* navn på mottaker
* sted og dato for utstedelse
* hva bilaget gjelder
* beløp
* spesifisert hvor mye av beløpet som er merverdiavgift
* ev. underskrift
* billagsnummer
Bokføringsbilagene plikter man å oppbevare i minst 10 år på en slik måte at man raskt kan finne fram til bilaget for hvilken som helst