Når man skal fatte en beslutning om hvor mye man bør bruke på markedsaktiviteter kommende år, benytter man seg av:

Ved den første typen metoder er kontrollen med reklamebudsjettets størrelse satt i fokus ved budsjetteringen. Selve anvendelsen av midlene er kommet mer i bakgrunnen. Bruker man målrettede metoder blir reklamen sett på som middel for å oppnå et gitt mål. Her bestemmer målet reklamebudsjettets størrelse - ikke omvendt.

Reklamebudsjettets størrelse avhenger av en rekke faktorer som du må ta hensyn til. Noen av de viktiste faktorene er imidlertid:

a) Egenskaper ved markedet - som f.eks.

reklametrykket på det markedet og de segmentene man arbeider på. Dette trykket varierer svært fra Produkt til produkt, og fra bransje til bransje. "Støynivået" avgjør hvilken intensiteten og domminans du må satse på for å trenge igjennom til forbukerne med budskapet ditt.

b) Målgruppen og segmentets størrelse og tilgjengelighet.

c) Din egen posisjon på markedet. Er du markedsleder kan du vanligvis greie å holde din posisjon med å bruke mindre penger i forhold til omsetningen enn nr. 2, 3 og 4 på markedet må.

d) Markedsmålsetning. Hvilke mål har du for neste år. Målsetningen din bestemmer i aller høysest grad din satsning .

e) Nytt eller etablert produkt

Et helt nytt produkt strenger mye større markedsressurser enn etablerte produkter

Kontrollrettede metoder

De vanligste kontrollrettede budsjetteringsmetodene er:

Prosent av salget

Som navnet tilsier, fastsettes her det totale reklamebudsjettet med en fast prosent av salget i en gitt periode. En kan her skille mellom:

Hovedinnvendingen mot denne metoden er at reklamebudsjettet hr blir betraktet som avhengig av salget, mens det bør være omvendt: salget er avhengig av reklameinnsatsen. Reklamen bør oppfattes som årsak til, ike resultat av salget.

Metoden er imidlertid meget utbredt siden den er enkel å bruke og lett å kontrollere reklame-kostnadene.

Fast beløp pr.solgt(evt. produsert) enhet

Som navnet angir, fastsettes det totale reklamebudsjettet som en fast kostnad pr.enhet, multiplisert med antall solget enheter i en viss periode.

I likhet med prosentmetoden kan det legges til grunn:

Konstant beløp metoden

Reklamebudsjettet blir her fastlagt som et konstant beløp. Utgangspunktet for en slik fremgangsmåte er ønsket om å holde kostnadene under kontroll. Men den ser her helt bort fra reklamen som årsak til en virkning på salget og fortjenesten. Svært ofte tar man utgangspunkt i forårets rekameforbruk, forhøyer evt. dette med en prisstigningsfaktor. Her anser man at tidligere oppnådd salg med tilsvarende reklameinnsats er tilfredstillende, og gjør ikke noen umak med å forandre på tingenes tilstand.

Sammenligningsmetoden

Her blir reklamebudsjette basert på konkurantenes markedsaktiviteter. Det finnes flere varianter av metoden. Reklamebudsjettet kan f.eks. tilpasses etter markedsandelsens størrelse, slik at andelen av bransjens totale reklamekostnader blir omtrent lik markedsandelen. I blandt prøver man å holde seg omkring gjennomsnittet for bransjens reklamekostnader.

I markeder med noen få, store tilbydere som overvåker hverandre kan en slik fremgangsmetode være aktuell. En tommelfingerrelgel ved bruk av denne metoden for å budsjettere kostnadene ved en nylansering går ut på at produktets budsjettildeling det første året bør være det boddelte av den tilsvarende forventede markedsandelen ved utløpet av introduksjonsåret. Dvs. dersom man ønsker en markedsandel på 5%, bør introduksjonsbudsjettet være dobbelt så stort som det etablerte konkurrenter budsjetterer for samme markedsandel.

Tilhengere av denne metoden hevder ofte at de prosentsatsene konkurrentene avsetter til reklame, utgjør bransjens samlede erfaringer. Derfor bør et gjennomsnitt av disse prosentsatsene være et forholdstall som bedriften kan benytte ved avsetning av midler til reklameformål. Men dette forutsetter bl.a. at konkurrene vet hva de gjør, og at alle konkurrentene har samme mål. En ukritisk bruk av metoden kan være farlig.At konkurrentene bruker et visst beløp til reklame,  gir ikke en bedrift garanti for at det lønner seg for deg å bruke tilsvarende.

Alt hva man har råd til

Likviditetshensynet segger her rammen om budsjettets størrelse. Man bruker det som bedriften har råd til å avstå til slike formål. Metoden tar ikke hensyn til at det ikke trenger å være sammenheng mellom likviditet og lønnsomhet.

Konklusjon

Med utgangspunkt i sunn bedrifteøkonomisk tenkning synes de kontrollrettede metodene for reklamebudsjettering å ha liten berettigelse, hvis man ser på dem ut fra ønsket om størst mulig overskudd.

Målrettede metoder

Vanligvis skiller vi mellom to målrettede metoder:

Reultatplanleggingsmetoden:

Utgangspunktet for denne metoden er at reklamekostnadene bør bedømmes på grunnlag av den innvirkningene de har på bedriftens fortjeneste. Selve grunnidèene ved denne metoden bygger på grenseberaktininger. For å kunne benytte denne metoden må det foretas fire forskjellige målinger:

Her står man selvsakt over en rekke målproblemer, men både oppsamling av erfaringer og innsikt, samt den høyning av bevisthetsnivået som selve arbeide med problemstillingene medfører, vil likevel resultere i mer hensiktsmessige beslutninger.

Målsetningsmetoden

Dette er ingen metode i egentlig forstand, men en tenkemåte der reklamebudsjette betraktes som et middel til å oppnå et spesifisert mål.

Målet kan være å selge en viss mengde i løpet av en budsjettperiode. Reklamen er sjelden det eneste konkurransemiddel, og reklamens salgsvirkning alene lar seg sjelden skille ut. Derfor benyttes ofte andre mål som en antar har positiv sammenheng med salget, f.eks. publikums merkekjennskap, innstilling til produktet osv.

I det siste tiåret har metoden vunnet innpass som sunn og logisk ved fastsettelse av reklamebud-sjettets størrelse. Framgangsmetoden er her delt opp i tre oppgaver:

1. Å definere målet

2. Å fastslå hvilke fremgangsmåte og midler som kreves for å nå målet.

3. Å fastslå kostndene ved bruk av disse midlene.

Det som først og fremst kan være problematisk ved denne metoden, er å fastlegge et relevant mål, og å fastslå hvilke metoder og virkemidler som bør brukes for å nå målet.