Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. Når kapasiteten er bygd opp og produksjonen/salget startet, påløper nye kostnader for at det skal være mulig å utnytte kapasiteten. F.eks. råvarer, lønn, strøm, osv. Disse kostnadene variere med produksjonsmengden, og blir derfor kalt for variable kostander.
Totale kostnader (STK)
- Faste kostnader (FTK)
= Variable kostnader (VTK)
Er de variable kostnadene (VTK) kjent kan en regne ut variable enhetskostnader ved å dele kostnadene på mengden.
Har man opplysninger om de variableenhets-kostnadene kan en regne ut de totale kostnadene slik:
VEK x MENGDE = VTK
SEK - FEK =VEK
Hvordan de variable kostnadene vil utvikle seg i forhold til produksjonsmengden kan forklares ved å dele de variable kostnadene opp i tre kategorier:
a. Proporsjonalt variable kostnader
b. Underproposjonale variable kostnader (Degressive)
c. Overproposjonale variable kostnader (Progressive)
a. Proporsjonale variable kostnader
Øker kostadene i takt med produksjonsmengden, sier vi at kostaden er proposjonal. Koster f.eks. trematerialet til en dør koster kr. 500.-, vil de variable kostadene være kr 1000 hvis de produserer to dører, og Kr. 5000.- hvis de skal produsere 10 dører.
b. Underproposjonale variable kostnader
Øker en produksjonsmengden med f.eks. 100 % vil også de variable kostnadene måtte øke med 100 % for at vi skal kunne si at kostaden er proposjonal. Blir kostnadsøkningen mindre enn 100 % sier vi at kostnaden er underproposjonal.
c. Overproposjonale variable kostnader
Overproposjonale variable kostnader er kostnader som øker mer enn produksjonsmengden. Blir økningen i eksemplet vårt foran mer enn 100%, sier vi at kostnaden er overproposjonal.