Når det gjelder fremmedkapital vil det så godt som alltid være knyttet betingelser til lånegiveren om at man skal betale renter. Disse rentene vil bli betalt og bokført som utgift i bedriftens regnskap.
I forbindelse med egenkapitalen vil det ikke bli bokført tilsvarende rente. Det er imidlertid klart at egenkapitalen som er investert i en bedrift, kunne vært plassert på en annen måte, f.eks. som innskudd i bank, og da ville den gitt renteinntekter til eieren. Selv om det ikke finnes noen tilsvarende utgift, er det være bedriftsøkonomisk riktig å beregne en kalkulatoriske renter av egenkapitalen, og se på denne kalkulatoriske renten som en kostnad for bedriften. I motsatt fall vil en ikke få et riktig bilde av periodens resultat.
Resultat i driftsregnskap før avskrivning og rente
- Kalkulatoriske avskrivninger
- Kalkulatorisk rente
= Resultat i driftsregnskap etter avskriv. og rente
Kalkulatorisk renter av egenkapitalen beregnes slik:
I det øyeblikket vi har beregnet bedriftens kalkulatoriske rentekostnad, kan vi finne bedriftens totale rentekostnad ved hjelp av følgende regnestykke:
Periodens renter av fremmedkapital
+ Kalkulatorisk rente av egenkapital
= Periodens rentekostnader
Bedriftens totale kapital
Når bedriftens resultatet skal beregnes er det den totale kapitalen som er investert i virksomheten en må ta hensyn til. Det er med andre ord likegyldig om kapitalen er framskaffet ved egenkapital eller ved gjeldsfinansiering. Det er den totale kapitalen, summen av egenskapital og gjeld, som krever en akseptabel forrentning dersom det skal være økonomisk forsvarlig å holde kapitalen plassert i virksomheten. Når lønnsomheten skal beregnes kan en derfor ikke ta hensyn til den lånte kapitalen. Egenkapitalen må også tas med. (Naug/Sti-93). Viser kalkulasjonene våre at gjennomsnittlig investert egenkapital kun gir en avkastning på 3 %, mens en kunne ha nådd en avkastning på f.eks. 6% ved å plassere pengene i banken, er det innlysende at investeringen ikke er lønnsom. Da den alternative investeringen gir en dobbelt så høy avkastning.
Kalkulatorisk rente er m.a.o. et uttrykk for alternativkostnaden ved pengeplasseringen i prosjektet eller bedriften.
Hvordan beregne korrekt totalkapital ?
Jeg har tidligere sagt at man må beregne rente av all kapital som er investert i bedriften for å finne ut hva som er den reelle kostnaden i en periode. Spørsmålet i denne sammenheng blir: Hvordan skal man så finne den verdien som representerer totalkapitalen ?
Bedriftens gjennomsnittlige balanse
Aktiva: Passiva :
Omløpsmidler Gjeld (G)
+ Anleggsmidler Egenkapital (E)
Totalkapital = G + E
Bedriftens totalkapital kan vi finne ved å summere aktiva- eller passiva siden i regnskapets balanse. Man regner imidlertid at det er mer hensiktsmessig å ta ugangspunkt i aktivasiden enn i passivasiden i balansen. Det kan diskuteres om det er kapitalen ved inngangen til perioden eller i løpet av perioden (gjennomsnittlig bundet kapital) som er det mest korrekte uttrykk for hvor mye kapital som «arbeider» i bedriften for en bestemt periode. Det er imidlertid mest vanlig å uttrykke kapitalbindingen ved en gjennomsnittsberegning.
Gjennomsnittlig bundet totalkapital kan beregnes slik:
Formelen forutsetter at bevegelsene i total-kapitalen foregår jevnt gjennom året. Er det åpenbare brudd på denne forutsetningen, kan man bruke kun IB eller foreta mer omfattende beregninger.
Hvilken rente skal en bruke i beregningen ?
Hvilken rentefot skal vi bruke for å få et riktig bilde av totalkapitalens rentekostnad ?
Den teoretisk korrekte rente for kapitalbindings-beregningen kaller vi for bedriftens kapital-kostnad. Kapitalkostnaden skal gi uttrykk for hvor mye det koster å finansiere virksomheten i bedriften. Hvor stor rentefoten bør være er avhengig av hvilke kapitalkilder (Egenkapital eller gjeld) bedriften benytter. Rentefoten på egenkapital bør være høyere enn rentefoten på gjeld.
Rentefoten en beregner for egenkapitalen bør ligge over det som kunne ha vært oppnådd om egenkapitalen ble plassert i en bank, da det alltid er en viss risiko å skyte inn penger i en bedrift. Denne risikoen bør godtgjøres i form av en høyere rentesats enn rentefoten for lånte penger. Bedriftens type og bransje bør forøvrig telle mye ved fastsettelsen av den kalkulatoriske rentefoten. Når det gjelder den risikofrie delen av totalkapitalen (gjeld) er det vanlig å bruke pengemarkedsrenten som grunnlag for rente-beregningen.
Eksempel på beregning av kalkulatorisk rente.
Bedrift X har ved inngangen til 1. kvartal følgende balanse:
Resultatet før avskrivning og rente er Kr. 100.000 i 1.kvartal. Vi søker etter en økonomisk korrekt resultatberegning for dette kvartalet når det opplyses at:
* Kalkulatorisk avskrivning utgjør kr. 80.000 pr.år
* Risikofri markedsrente er 10%, og vi regner med følgende risikotilegg:
- forretningsrisiko 3%
- gjeldens finansielle risiko 0%
- egenkapitalens finansielle risiko 2%
* Det er skjulte reserver i varelagerret på Kr. 40.000
* Offentlige avgifter skal betales i februar
Løsning på eksemplet:
For å finne virkelig bundet kapital ved inngangen til perioden stiller vi opp en korrigert balanse:
Aktiver: Passiver:
Kasse/off.avg. Kr. 30.000 Banklån Kr. 300.000
Kunder/lev.gjeld Kr. 10.000
Varelager Kr.180.000
Maskiner/bygn. Kr.450.000 Kor.egenkap Kr.370.000
Total kapital Kr.670.000 Kr.670.000
Vi ser da at faktisk gjeldsgrad blir 300.000/670.000 =0,45. Vi antar at dette er den langsiktige optimale gjeldsgrad for bedriften. Kapitalkostnaden blir:
13% (markedrente+forretningsrisiko)* 0,45 (Gjeldsgrad)
+ 15 %(mark.rente+forr.risiko+egenkap.risi)* 0,55(EK-grad)
= 5,85 + 8,25 = 14,1% kalkulasjonsrente
Basert på bundet kapital ved inngangen til perioden kan den kvartalsvise rentekostnaden kalkuleres til å bli:
Vi får da følgende oppstilling av driftregnskapets resultat for kvartalet:
Resultat før avskrivning og rente Kr. 100.000
- Kalkulatorisk avskrivning (80.000/4) Kr. 20.000
- Kalkulatorisk rente Kr. 23.618
Driftsresultat Kr. 56.372
Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. 