a) Kalkulatoriske avskrivninger

Når et varig produksjonsmidel tas i bruk i en produksjonsprosess, vil driftsmidlet «forbrukes» og som følge av utnyttelsen gradvis synke i verdi. (Naug/Sti-93). Denne kostanden (verdiforing-elsen) vil som regel påløpe over mange år, helt til driftsmidlet er utrangert, dvs. byttet ut med ett nytt. Denne kostnaden  kaller vi for avskrivninger. Årsaken til at produksjonsmidlene gradvis faller i verdi skyldes slitasje, korrosjon (produkte faller i verdi ettersom tiden går selv om det ikke brukes) og økonomiske og teknisk foreldelse. Denne verdiforingelsen må man ta hensyn til når man skal finne kostnaden for en periode. I motsatt fall vil vi ikke få et riktig bilde av bedriftens driftsresultat, da vi ikke har beregnet den reelle verdien av bedriftens eiendeler.

Verdiforringelsen som avskrivningene represen-terer må bedriften tjene inn igjen. Slik at bedriften er i stand til å skaffe seg et nytt driftsmiddel når det gamle må byttes ut.

Begrepet avskrivning er en planmessig vurdering av produksjonsmidlenes verdi. En engangsned-settelse av en verdi er ikke en avskrivning, men en nedskrivning, evt. en bortskrivning hvis verdien nedskrives til null.

Avskrivningens størrelse er avhengig av:

Verdigrunnlaget er et uttrykk for summen av avskrivningene totalt. Avskrivningstiden representerer det antall perioder vi vil fordele totalbeløpet over. Fordelingen onver avskrivnings-tiden bestemmer avskriningsprofilen. Profilen vil angi om avskrivningene skal fordeles jevnt over avskrivningsperioden eller skjevt i den ene eller andre retning (Naug(Sti - 93). F.eks. mye de første årene, og lite de siste leveårene.

Økonomisk levetid.

Prinsipielt bør avskrivningene fordeles over den økonomiske levetiden. Dvs. den levetid som gir det høyeste gjennomsnittsresultat pr. periode (Naug/sti - 93).

Ved hjelp av følgende formel kan en regne ut den optimale levetiden:

Driftsmiddelet resultat vil synke etter hvert som driftsmiddelet blir eldre. Det skyldes at driftskostnadene vil stige år for år på grunn av tiltakende behov for reprasjoner og vedlikehold etter hvert som utstyret eldres, eller fordi inntektene vil synke over tid. Dette resultattapet setter vi under brøkstreken i formelen når drifts-middlets levetid skal regnes ut.

Når vi vet driftsmiddelets levetid er det mulig å regne ut det gjennomsnittlige kapitalslit pr. år etter følgende formel:

Gjennomsnittlig rente pr. år regnes ut slik:

Gjennomsnittlig bundet kapital regnes slik ut:

Avskrivningsmetoder.

Avskrivninger kan imidlertid betraktes på to måter:

1. Finansielle eller skattemessige avskrivninger

Dette er avskrivninger som godtas av skatte-myndighetene som fradrag i inntekten. Disse avskrivningene er i utgangspunktet basert på utgiften ved anskaffelsen av driftsmidlet.

Det er fastsatt ulike avskrivningssatser for ulike typer driftsmidler. Disse reglene finner du i aksjeloven og skattelovens § 44.

For inntektsåret 1992 gjaldt disse avskrivningssatsene:

Finansielle/skattemessige avskrivninger beregnes etter SALDO - PRINSIPPET. Det innebærer at avskrivningen alltid beregnes av restverdien eller saldo (den bokførte verdien)

2. Bedriftsøkonomiske avskrivninger

De skattemessige avskrivningene vil ikke alltid vise den virkelige verdiforringelsen av drifts-midlet i en periode.

Siden avskrivninger som regel utgjøre en betydelig del av en bedrifts kostnader, er det viktig at den virkelige verdireduksjonen inngår i kostnadene (avskrivningene) når periodens resultat skal regnes ut.

Degressive avskrivninger

Verdiforringelsen som skjer over tid vil forløpe forskjellig for ulike typer driftsmidler. Noen driftsmidler vil synke relativt raskt i verdi etter anskaffelsen, for så å synke langsomt senere. I slike tilfeller vil en degressiv avskrivning være riktig. Dvs. atskrivningene avtar(minsker) over tid. Degressive avskrivninger blir også kalt Saldometoden. I følge skatteloven kan denne saldoen bortskrives når den kommer under 20 000 kroner.

I figuren under ser du eksempel på depressiv avskrivning.

Saldometoden vil si avskrivninger basert på bokført restverdi (saldoen). Etter denne plan beregnes avskriningsbeløpet som en bestemt prosent av produksjonsmidlets verdi etter fradrag for tidligere avskrivninger - restverdien. Avskrivningene vil bli fallende idet avskrivningsgrunnlaget blir mindre etter hvert som driftsmiddlet blir eldre.

Eksempel.

Anskaffelsesprisen er Kr. 100.000.-. Utrangerings-verdien settes til Kr.0. Produksjonsmidlet skal avskrives med 40 % pr. år. Vi kan da sette opp følgende tabell:

År	Verdi ved årets start	Avskrivning	Verdi ved årets slutt
1	100 000	40 000	60 000
2	60 000	24 000	36 000
3	36 000	14 400	21 600
4	21 600	8 640	12 960
5	12 960	12960	0

Progressive avskrivninger

Andre driftsmidler vil kunne holde seg godt i verdi i noe tid, før verdien begynner å falle relativt raskt. For slike driftsmidler vil det være riktig at avskrivningen er små den første tiden etter anskaffelsen og deretter øke. Dette kalles progressiv avskrivning. Progressive avskrivninger vil m.a.o. si at det årlige avskrivningsbeløpet stiger hvert år.

Ilustrasjonen under viser et eksempel på en progresiv avskrivning.

Linære avskrivninger.

Det finnes også driftsmidler som avtar relativt jevnt i verdi over tid. Dvs. at avskrivningene bør være like store vært år så lenge driftsmidlet avskrives. Slike avskrivninger kalles proporsjonale eller for linære avskrivninger. Se illustrasjonen under:

Den fordel ved dene metoden er at den er enkel å beregne, da avskrivningene er like store hvert år.

Det er ikke nødvendig å behandle driftsmidlene enkeltvis. De kan behandles summarisk for driftsmidler som er anskaffet samme år etter følgende beregning:

Antall bruksår er det samme som økonomisk levetid. En linjær avskrivning kan fremstilles i en tabell slik:

År	Verdi ved årets start	Avskrivning	Verdi ved årets slutt
1	100 000	20 000	80 000
2	80 000	20 000	60 000
3	60 000	20 000	40 000
4	40 000	20 000	20 000
5	20 000	20 000	0

Når man etter noen års bruk skal erstatte et driftsmiddel, må man regne med å betale en høyere anskaffelsespris for det nye driftsmidlet, enn det som utrangeres. Dette skyldes bl.a. inflasjon og prisstigning. Noe som reiser spørsmål om prisforhøyelsen skal medregnes i avskrivningen eller ikke. Et som spørsmål som ikke har et riktig eller galt svar. Det dreier seg om prinsipielle synspunkter.

Spørsmålet blir:

- Skal vi beregne den årlige avskrivningen av

   anskaffelsesprisen eller gjenskaffelsesprisen.

Skal man bruke gjenskaffelsesprisen, må man benytte prisindeksen og foreta beregninger som om prisutviklingen var den samme for alle driftsmidler. Når det gjelder ligningsmyndig-hetene godtar de kun at du bruker anskaffelses-prisen som skal avskrives etter saldo metoden.