Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. Hva kjennetegner gode mål ? Hvordan bør de utformes ?
For det første må målene være resultat beskrivende. Det betyr kort og godt at arbeidsmålene skal beskrive det resultatet som forventes og ikke de aktiviteter som er nødvendig for eventuelt å nå målene.
Et semantisk triks for å få dette til er å lære seg å beskrive det som er gjort istedenfor det som skal gjøres. Skriv f.eks. gjennomført istedenfor gjennomfør. Forbedret istedenfor forbedre osv. Beskriv det som skal være resultatet og ikke det som skal gjøres.
Målene må være hierarkisk oppbygd. Mål på lavere nivå skal ha som mål å nå mål på høyere nivå.
Målet må være kontrollerbare. Det må være mulig å kontrollere om målet er nådd eller ikke.
Målene må være objektivt målbare. Målet må være så klart og eksakt formulert at det er mulig å foreta en objektiv måling om resultatet er nådd. Uansett hvem som sammenligner mål og resultat, så skal de komme frem til samme konklusjon.
Målene må være utviklende. Utvikling av lederen, ledergruppen og den enkelte ansatte skjer primært i det daglige arbeidet mot bedriftens mål. Det gjelder å sørge for at organisasjonen utvikler seg i riktig retning, at organisasjonen skaffer seg nødvendig kompetanse for fremtiden, samt sørge for at den raskt er istand til å omstille seg de forandringene som måtte komme.
Målene må være realistiske. Ofte vil den enkelte leder være for optimistisk i sin målsetting. Dette bør resten av ledergruppen være klar over, og prøve å hjelpe den enkelte i å sette sine mål så realistisk som mulig. Selv om hvert enkelt mål sett separat er realistisk nok, kan realisering av alle målene samtidig være urealistisk.
Målene må være konsistente. Dvs. de enkelte målene må ikke være motstridende seg imellom.
For å systematisere de operative delmålene benytter vi oss av følgende uttrykk/mål
* Resultattype
* Resultatkrav
* Arbeidsmål
* Handlingsplan
For å hjelpe deg igang med målformuleringen skal jeg forklare denne systematikken litt nærmere:
RESULTATTYPE * Egenkapitalandel * Arbeidsytelse *Akkorddekning * Vrakreduksjon * Resultatrapport * Markedsandel RESULTATKRAV Minst 35% egenkapital av total kapital Minst 125% arbeids-ytelse på montasjelinje X Holde 87% akkord-dekning på arbeidet i avd. A Max 7% vrak i prosess Y Økonomisk resultat-rapport klar senest 5 dager etter kavartalets utløp. ARBEIDSMÅL Økt egenkapitalandel fra 33% til 35% innen 1.1 neste år Økt arbeidsytelse på montasjelinje X fra 121% til 123% innen 3 kvartal neste år Økt akkorddekning i avd. B fra 75% til 80% innen 1.7 neste år Reduser vrak fra 11 til 9% i prosess Y innen 1.8.d.å. Økonomisk resultatrapport klar 7 dager etter kvartalets utløp i stedet for 10 dager som nå innen 3. kvartal neste år Økt markedsandel på produkt X fra 29% til 33% innen 1.8 neste år
Holde 35% markeds-andel på produkt X
a) Resultattype
Resultattype er en beskrivelse av det bidrag eller output en stilling skal bidra med for å nå bedriftens hovedmål(settinger).
Hensikt:
Hensikten med å bruke begrepet resultattype er å tvinge oss til å gjøre en nærmere analyse og beskrivelse av hvilket bidrag de ulike arbeids-oppgavene skal resultere i før vi begynner å skrive resultatkrav og arbeidsmål.
Formuleringsregler:
Når man skal spesifiere resultattyper bør man følge følgende regler:
- Beskriv hva arbeidet skal resultere i
- Bruk helst få verb
- Bruk få ord
- Bruk ikke øke, redusere, forbedre o.l.
- Vær konsis og sørg for at resultatet ikke kan misforstås.
Praktiske eksempler på resultattyper:
Markedsandel Salgsbidrag Salgspolitikk Nye kunder Markedsrapport Lederutvelgelse Lønnsystem Etterudanning Organisasjonsutvikling Økonimisk rapport Resultatrapport Dokumentasjon Kvalitetsnivå Arbeidsforhold Overskudd | Strategi Plan Kapital Rentabilitet Datasystem Innkjøpskost Avanse Dekningbidrag Dekningsgrad Turnover Fordringer Modell Prototype Kostnad Utgift/inntekt osv. |
Når man har laget en liste over de resultattypene stillingen bør omfatte, tar man for seg hver enkelt formulering og stiller seg selv følgende spørsmål:
- Er resultattypen definert som output og ikke som innput
- Ligger resultattypen innenfor eget ansvars/ myndighetsområde
- Er det en vesentlig del av stillingen ?
- Er det mulig å måle resultatet ?
b) Resultatkrav
Dette er generelle krav som må innfris for at resultatet skal kunne karakteriseres som tilfredstillende.
Hensikt:
Hensikten med å bruke begrepet resultatkrav er å få frem en analyse og beskrivelse av hva som oppfattes som tilfredsstillende prestasjon for en leder/ansatt før man begynner å skrive arbeidsmålene
Forumeringsregler:
Start med den viktigste resultattype først og beskriv hvilke krav som må oppfylles for at resultatet skal aksepteres som tilfredsstillende. Ta deretter den nest viktigste osv. osv.
Praktiske eksempler på resultatkrav:
- Min. Kr. X i resultatbidrag fra produkt A
- 30% markedsandel i Oslo på produkt B
- 15% eksportvolum på produkt C
- 77% utnyttelse av maskin D
- Max 3 arbeidstimer pr. enhet på produkt E
- Prototype av produkt F skal foreligge 15.06.93
- Økonomisk kvartalsrapport klar senest 10 dager etter kvartalsslutt
Til slutt stiller du deg selv disse spørsmålene:
- Er det sammenheng mellom resultattype og resultatkrav ?
- Er resultatkrav uttrykt som output og ikke som input ?
- Er innfrielse av resultatkravene tilstrekkelig til at lederen/medarbeideren kan sies å ha gjort en tilfredsstillende jobb på sitt område ?
c) Arbeidsmål
Arbeidsmål er kortsiktige mål som må oppfylles for at resultatkravet skal kunne oppfylles. I tillegg til arbeidsmål som har direkte sammenheng med ett eller flere resultatkrav, kan man også ha arbeidsmål av en mer spesiell eller utviklende karakter.
Hensikt:
Hensikten med et arbeidsmål er at det klart skal angi hvilket resultat som må foreligge for at arbeidet skal være tilfredsstillende utført.
Eksempler på arbeidsmål
- Økt markedsandel på produkt A fra 10% til 20% på marked X
- Redusert reklamasjonesprosenten fra 8% til 5%
- Prosjekt X skal være ferdig senest....