Den strategiske planleggingen bør omfatte alle forhold som har betydning for organisasjonen.

Det betyr at vi må se på både interne- og eksterne forhold i organisasjonen. Vanligvis vil planleggningsområdene omfatte alle forhold som inngår i det vi kaller for markedssystemet.

Ettersom dette er mange forskjellige områder og forhold, kan man ikke utvikle bare en plan. Man trenger et sett med planer som er utledet fra hverandre og som bygger opp under hverandre hvis man skal klare å fange opp alle de forholdene og områdene som den strategiske planleggingen bør omfatte.

Først trenger man en overordnet plan som trekker opp kursen for hele virksomheten i planleggingsperioden. Denne planen kalles gjerne for en FORRETNINGSPLAN.

Ettersom dette er en overordnet plan som trekker opp kursen for hele virksomheten, er den for generell til at den kan brukes som et operativt planleggings- og styringsverktøy for andre enn ledelsen. Forretningsplanen må derfor komplimenteres med mer detaljerte planer for hvert av de planleggingsområdene som er av betydning for virksomhetens utvikling. Hvilke områder man trenger planer for, er imidlertid situasjonsavghengig, men det er vanlig å bryte ned forretningsplanen i minst tre mindre delplaner:

1. Markeds- og kommunikasjonsplan
2. Organisasjonsplan
3. Informasjons/it plan

For hver av disse tre planområdene, må det utvikles en strategisk-, taktisk- og handlingsplan. Dvs. totalt 9 planer.