Ledere står alltid overfor et «maktgap» ved at ledelsesjobber aldri er utstyrt med nok makt til å få arbeidet gjort (Kotter-85). Ledelsesarbeid kan bare gjøres i samarbeid med andre mennesker, ofte et stort antall. Ved å bevege seg oppover i hierarkiet får man mer myndighet, men blir også mer avhengig, fordi lederens suksess avhenger av innsatsen til store og uensartede grupper mennesker, noen ganger hundrevis eller tusenvis (Kotter -88). Disse menneskene vil sjelden yte sitt beste og samarbeide fullt ut bare fordi de blir bedt om det. Hvis du vil ha hjelp av dem, er det en stor fordel at de kjenner deg og oppfatter deg som pålitelig og kompetent. Skal du lykkes som leder trenger du derfor venner og støttespillere. Den politiske lederen trenger derfor et velutbygd nettverk av støttespillere for å få jobben sin gjort, og koalisjoner som sikrer han nok makt til å få planene godkjent.

Ønsker man å lykkes som en leder innenfor den politiske dimensjonen, foreslår Kotter (1985) at man følger følgende fire grunnleggende punkter:

1. Identifisere de aktuelle relasjonene (finn ut hvem som må ledes)

2. Vurdere hvem som kan tenkes å motsette seg et samarbeid, hvorfor og hvor sterkt (finn ut hvor truslene mot lederskapet vil komme til syne).

3. Bygg relasjoner til disse menneskene overalt hvor det er mulig, for å underlette de kommunikasjons-, opplærings- eller forhandlingsprosessene som er nødvendig for å hamle opp med motstanden.

4. Når punkt tre slår feil, velg omhyggelig ut og iverksette mer subtile eller mer kraftfulle metoder.

Skal man lykkes som en politisk leder må man med andre ord lykkes med å bygge et nettverk av støtte spillere og skape koalisjoner. Dette er imidlertid lettere sagt enn gjort. Men det finnes en tommelfingerregel:

1.         Finn ut hvem man trenger hjelp fra.

2.         Legg deretter vekt på å skape så gode relasjoner som mulig til disse menneskene og/eller gruppene.

Det grunnleggende poenget er enkelt: