Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. I det politiske perspektiv er ikke konflikter nødvendigvis et problem, eller et tegn på at det er noe i veien med organisasjonen. Den politiske rammen betrakter konflikter som en naturlig del av hverdagen fordi:
* Organisasjonen vil ha ulike individer og koalisjoner med ulike interesser.
* Det vil alltid vil finnes varige forskjeller
* Ressursene vil være begrensede
* Makt vil være en nøkkelressurs
Politisk sett er ikke konflikter nødvendigvis av det vonde. Det den politiske rammen konsentrerer seg om, er ikke løsninger av konflikter, men konfliktenes strategi og taktikk. Ettersom konfliktene ikke kommer til å forsvinne, er den politiske rammen ikke opptatt av hvordan konfliktene kan unngås, men hvordan enkeltpersoner og grupper kan bruke koalisjoner, «lobbyvirksomhet», kjøpslåing og forhandlinger til å komme best mulig ut av konflikten. I motsetning til H - R rammen som fokuserer på hvordan konfliktene skal løses på en mest mulig «human» måte, er den politiske rammen opptatt av hvilken strategi og taktikk som skal bruke for å vinne konflikten.
Positive og negative konflikter
I likhet med de aller fleste andre ting her i verden, har konflikter både positive og negative sider. De negative sidene kjenner vi alle til, men de positive er kanskje ikke like kjente. Konflikter sørger for at gruppen eller organisasjon ikke blir "passive", "sløve" eller "maktesløse". De skjerper sansene våre og stimulerer den kreative delen i oss. Illustra-sjonen under viser en del av konfliktens positive sider.
Konflikter i organisasjonen vil oppstå både horisontalt- og vertikalt i organisasjons- strukturen.
Horisontale konflikter er konflikter mellom enheter på samme nivå, f.eks. mellom markedsførings- avdelingen og produksjons-avdelingen, eller mellom markedsføringssjefen og produktsjefen. Vertikale konflikter er konflikter mellom enheter på ulikt hierarkisk nivå.
Konfliktformer:
Det finnes mange forskjellige former for konflikter. Det er imidlertid vanlig å skille mellom:
a) Relasjons konflikter
Konflikter som er mellom to eller flere personer
b) Sakskonflikter
Konflikten dreier seg om en sak, og har ingenting å gjøre med personene i konflikten.
c) Verdi- og behovs konflikter.
Konflikt som skyldes at partene er uenige om hvilke verdier eller behov som skal legges vekt på. Konflikter av denne typen dreier seg ofte om:
- Hvilke verdier skal legges til grunn
- Hvem sitt behov skal prioriteres
- Når skal behovet tilfredsstilles.
d) Interessekonflikter
Konflikt som skyldes at partene har ulike interesser. Noen er for en sak, mens andre er imot.
e) Virkemiddelkonflikt
Partene er uenige om hvilke virkemidler eller metoder som skal brukes for å nå et oppsatt mål.
f) Målkonflikter
Partene er uenige om hvilke mål man skal jobbe mot. Konflikten kan også skyldes manglende mål, upresise mål, uakseptable mål eller uoppnåelige mål.
g) Maktkonflikt
Konflikter oppstår lett når noen benytter former for makt som ikke aksepteres av den andre part. Maktformer som ofte går igjen i konflikter er:
- Hvem bestemmer
- Rettigheter
- "Fordekt" trussel
Konflikt som et resultat av informasjonsmangel:
Svært ofte viser det seg i ettertid at konflikten kunne ha vært unngått hvis partene hadde hatt mere informasjon. Grunnen til at det allikevel utviklet seg til konflikt, skyldes ofte at det ikke er naturlig å gi motparten all relevant informasjon, da dette er det samme som å gi fra seg gode argumenter. En utenforstående person kan imidlertid bidra til å skaffe til veie nødvendige og relevante opplysninger.
Informasjonen partene bygger konflikten på kan dessuten være:
- Manglende
- Feil
- Unøyaktig
- Ufullstendig
Det er derfor en god regel å undersøker informasjonen konflikten bygger på, før man prøver å løse eller «vinne» konflikten. Kanskje viser deg seg at konflikten forsvinner av seg selv hvis alle parter gis mulighet til å bygge sine konklusjoner og beslutninger på riktig informasjonsgrunnlag.