Normative incitamenter omfatter både de drivkreftene som stammer fra ønsket om å tilhøre en gruppe og de drivkreftene som kommer fra vurderinger, normer og idealer.

Den første kategorien kan påvirkes på kort sikt. Den andre påvirkes hovedsakelig på lang sikt. Den siste kategorien blir først og fremst påvirket av bedriftsklimaet. Vi kaller denne kategorien derfor for internaliserte incitamenter. Det skyldes at disse drivkreftene stammer fra individets indre og bare indirekte fra individets omgivelser. De internaliserte incitamentene kommer gjerne til uttrykk gjennom pliktfølelse elle lojalitet overfor bedriften. For at internaliserte incitamentene skal utvikle seg bør følgende vilkår være oppfylt i en viss grad:

1. Organisasjonens mål må formuleres slik at de appellerer til medarbeidernes verdier og idealer. Målene må være formulert slik at folk skjønner hvilken retning de skal arbeide i.

2. Organisasjonens bestrebelser må fastsettes i overensstemmelse med de konkrete erfaringene til de ansatte

3. Individene må se sitt arbeid i organisasjonen som et ledd i å virkeliggjøre de overordnede målene.

Sosiale incitamenter bygger på ønsket om å tilhøre en gruppe, om å få øket anseelse eller om å gjøre som forbildet. Denne incitamentstypen kommer av gruppepress fra arbeidskamerater (primærgruppen) og av et ønske om å identifisere seg med idealer utenfor primærgruppen (sekundærgruppen).

Hvis primærgruppen er mer teknisk orientert enn markedsorientert, blir individet, i den grad han eller hun ønsker å tilhøre gruppen, med tiden også teknisk orientert.

De ansatte tenderer til å oppfører seg som ledelsen gjør. Vil man orientere en bedrift i en bestemt retning bør man derfor stille opp idealer som samsvarer med den ønskede orienteringen. Prestasjoner og personer som kan danne forbilde bør trekkes frem for å understreke budskapet.