En annen måte å se motivasjons-problemene på finner vi i rettferdighetsteorien. Denne teorien sier at dersom en person oppfatter forskjeller mellom sitt eget og andres forhold mellom innsats og belønning, vil han eller hun bli motivert til å redusere denne forskjellen. Jo større denne forskjellen er, desto mer motivert vil vedkommende bli til å redusere denne forskjellen. Det er imidlertid viktig å understreke at det er hver enkelts oppfatning av forholdet mellom innsats og belønning som er avgjørende. Ikke objektive mål av forholdet.
Fra rettferdighetsteorien kan man trekke tre viktige konklusjoner:
1. Dersom enkeltindividene mener det hersker en ubalanse mellom innsats og belønning, vil dette føre til moralske og/eller prestasjonsorienterte problemer. Det er derfor viktig at ledelsen gjør det klart hva normalprestasjonen er. Hva som kreves av hver enkelt.
2. Individer sammenligner hverandres innsats og belønning. Man bør derfor belønne åpent. Uansett om det gjelder et klapp på skulderen, økt lønn eller forfremmelse, bør dette skje så åpent som mulig. Premier ikke bare prestasjoner på et visst nivå, men også økende prestasjoner. Det øker sannsynligheten for at individene heller øker sine prestasjoner enn reduserer innsatsen.
3. Individets reaksjon på ubalanse eller urettferdighet kan ta forskjellige former. En person som f.eks. anser seg for å være underbetalt kan enten streve etter å få høyere lønn eller minske arbeidsinnsatsen.
