Vrooms forventningsteori er en prosess-orientert motivasjonsteori for arbeid. Teorien går ut på at individet vurderer ulike handlemåter før de velger den atferden som de tror fører til den mest attraktive belønningen. Det er med andre ord store likhetstrekk mellom denne teorien og nyklassikernes «ulilitarismisk hedoisme».
De viktigste elementene i Vrooms teori er:
* Forventning - definert som individets oppfatning om sannsynligheten for at en bestemt atferd fører til en bestemt belønning.
* Valens og styrke - definert som den ansattes vurdering av en bestemt belønning (positiv eller negativ).
* Belønning eller utfall - definert som sluttresultatet av en viss atferd. Dvs. prestasjonen (arbeidet i seg selv) og konsekvensene (indre eller ytre belønninger).
* Modereringsfaktoren - som preger forbindelsen mellom prestasjon og konsekvens.
Forventningsteorien sier at dersom et individ skal bli motivert for å utføre en bestemt handling eller ytelse, kreves det både at personen regner med å bli belønnet for innsatsen og at vedkommende oppfatter den forventede belønningen som positiv. Det betyr i praksis at de ansatte vil gjøre mer eller mindre bevisste overveielser av hvilke ytelser som er nødvendig for å nå en viss belønning. Dette innebærer at belønningen i alle former må være tydelig knyttet til den atferden som er viktig for organisasjonen.
I følge denne teorien er lederens oppgave å belønne rett person for rett innsats så nær tidspunktet for innsatsen som mulig. Hva som er rett innsats, skal det ikke være noen tvil om. Det forutsettes at bedriftsledelsen har klart for seg hvilke langsiktige og kortsiktige mål man har og at man setter ord og uttrykk på disse målene. De må utformes slik at de ansatte lett forstår budskapet. Ledelsen må stadig kommunisere og terpe på sitt budskap. Mangelen på en slik klarhet og bevissthet går ut over effektiviteten, entusiasmen og lønnsomheten.
