Ett av de største ankerpunktene ved de kommandostyrte organisasjonsstrukturene er at de har en tendens til å behandle voksne som barn. Dette problemet løser man fra et human - resource-synspunkt ved å gi organisasjonsmedlemmene medbestemelsesrett. Dvs. at man gir de ansatte en mulighet til å kunne være med på å påvirke de beslutningene som gjelder deres arbeid.
At dette er et effektivt virkemiddel er det ikke tvil om. En rekke undersøkelser av ulike delstyringsprogram kan vise til betydelige forbedringer i både arbeidsmoral og produktivitet. Deltakelse har vist seg å være ett av de svært få virkemidlene som øker både arbeidsmoralen og produktiviteten (Bolman/Deal-94).
Deltakerstyring kom på moten i 70-årene, og resulterte i at ledere verden over plutselig gikk på kurs for å lære hvordan «trekke de ansatte med i beslutningsprosessen»? Her lærte de hvordan japanerne hadde brukt kvalitetssirkler for å forbedre kvaliteten på sine produkter.
En kvalitetssirkel vil si at man prøver å løse et problem med samlede ressurser, eller mer spesifisert med representanter fra alle de avdelingene som er involvert eller interessert.
Dette kan illustreres slik:

Selve tanketangen og filosofien bak kvalitetssirkler er nært knyttet til det som på engelsk kalles for "Management by Objectives"" (MbO). Et begrep som ble lansert av Peter F. Ducker i 1954 i boken "The Practice og Managment".
Denne arbeidsmetoden slå direkte an, og en undersøkelse utført i 1982 viste at omkring 2/3-deler av store amerikanske selskap hadde tatt i brukte kvalitetssirkler (Lawler-86).
Kvalitetssirkler kan være nyttige som et skritt i en langsiktig utvikling mot deltakerstyring, men de bør ikke oppfattes som mål i seg selv. Amerikanske ledere blir ofte tiltrukket av kvalitetssirkler av gale grunner: fordi de er strukturerte, begrensede programmer, og fordi de ikke forandrer organisasjonen (Lawler -86).
En mer detaljert beskrivelse av hva MBO går ut på er gitt i en egen artikkel senere i denne rammen.