Siden det er så mange forskjellige faktorer som påvirker menneskenes behov, vil de færreste ha de samme behovene. Noe som gjør det vanskelig å skape en organisasjon som klarer å tilfredsstille alle personlige behov.

Bolman & Deal mener at behovene setter i gang og leder vår atferd, men påpeker også at behovene vil varierer sterkt i styrke til forskjellige tider og situasjoner. Ettersom de genetiske instruksene ikke kan forutse alle de spesifikke situasjonene et menneske vil havne i, blir måten man uttrykker behovet på, modifisert av det som skjer etter fødselen.

I tillegg til å styre atferden, påvirker behovene læringsprosessen. De styrer også følelsene våre i stor grad.  Vi blir utilfredse hvis noen prøver å hindre oss i å tilfredsstille våre behov, og vi lærer lettere det som er av betydning for behovstilfredstillelsen, enn det som ikke er det. Vi trives og utvikler oss i omgivelser hvor vi kan tilfredsstille viktige behov, og blir psykologisk underernærte i situasjoner og organisasjoner hvor vi stadig blir hindret i dette.

I motsetning til behovene er ønskene ikke  avgjørende for vårt velvære. En bør derfor som leder legge vekt på å dekke organisasjonsmedlemmenes behov, før man  begynner å tenke på deres ønsker.

Alle som arbeider/deltar i en organisasjon forventer at organisasjonen skal dekke forskjellige personlige behov. Dette kan være alt fra materielle behov som penger til ikke- materielle behov som selvrealisering og tilhørighet.

Fra et human - resource - synsvinkel skyldes de fleste organisasjonsmessige problemer dissonans. Fra deres synsvinkel skyldes problemene at organisasjonen ikke har klart å tilfredsstille organisasjonsmedlemmenes  behov og ønsker. Problemene oppstår fordi det blir et spenningsforhold mellom forventet og opplevd tilstand. For å unngå organisatoriske problemer skal man derfor, i følge. human-resource-teoretikerne, bygge organisasjoner og ledelsessystemer som skaper harmoni mellom menneskenes behov og organisasjonens behov.

Behovsbegrepet er imidlertid meget omstridt. Noen teoretikere forkaster hele ideen. De hevder at behovbegrepet er for vagt, at det viser til noe som er vanskelig å observere, og at den menneskelige atferden er så sterkt påvirket av miljøbestemte faktorer at behovbegrepet ikke er til noe hjelp for å forklare hvordan mennesker oppfører seg (Salancik og Pfeffer - 77). Fra et human-resourse-synsvinkel er behovbegrepet viktig, selv om behov er vanskelige både å definere og å måle (Bolman/Deal-94).

Klikk her for å lese nærmere om hva behov er og hvilke behov vi har!

Drivkreftene våre:
Mennesket elsker og hater, de sliter for utkomme og karrière, de kjemper for det de oppfatter som sin rett og er kanskje villig til å gi sitt liv for sitt hjem og fedreland. Hvorfor? Svaret er; drivkreftene våre.

Både dyr og mennesker har fysiologiske behov som driver dem til aktivitet. For å opprettholde livet behøver man mat, drikke, varme, søvn og luft. Skal slekten fortsette, er seksualatferd og omsorg for avkommet nødvendig. Får vi ikke tilfredsstilt disse fysiologiske behov oppstår det forstyrrelser og en ubalanse  i vår indre likevektstilstand. Også kalt homeostasen.

For at man skal fungere "normalt" må den indre likevektstilstanden være i balanse. Forstyrrelser i likevektstilstanden er et uttrykk for kroppslige behov, og kalles for drifter.

Hvordan en velger å tilfredstillelse de fysio-logiske drifter er avhengig av både den fysiske og sosiale omverden en lever i.

Emosjoner:

Kommer det hindringer i veien som skaper frustrasjon eller truer med smerte eller fare, svarer kroppen med følelser (emosjoner) av forskjellig art. F.eks. fryd, sinne eller redsel.

Emosjoner = Følelser

Emosjonene virker aktiviserende på samme måte som driftene. Og i likhet med driftene, påvirker emosjonene atferden vår. Føler man seg truet på livet, vil man automatisk prøve å forsvare seg. Er man nyforelsket blir en lett «sårbar». På samme måte vil organisasjonsmedlemmenes følelser påvirke deres adferd og reaksjonsmønster.

For å illustrere hvordan vi lar følelsene bestemme våre handlinger kan vi ta utgangspunkt i Jeremy Benthams «utilitarisme» - moralfilosofi. Teorien går ut på at vi vil vurdere handlingene våre ut i fra hvilke konsekvenser de vil få for oss, før vi velger reaksjonsmønster. Når vi vurderer de ulike alternativene opp mot hverandre vil vi velge den løsningen som vi oppfatter som «god» eller «best», og unngå de som vi oppfatter som «dårlige».

Men hva er det som er «gode» og «dårlige» løsninger. For å svare på dette spørsmålet kan man ta utgangspunkt i en annen teori- «hedonismen». Denne teorien gir i korte trekk ut på at «mennesket handler for å maksimere lyst og redusere smerte».

Slår vi disse to teoriene sammen får vi en teori som «nyklassikerne» kalte «utilitarismisk hedoisme»:

«Vi vurderer våre handlinger ut i fra hvilke konsekvenser de får. Handlinger er gode hvis de fremmer lyst, og reduserer smerte».

Emosjonene våre vil sørge for at vi fastholder det som gir oss tilfredstillelse (Kjærlighet), og prøve å unngå og tilintetgjøre hindringer og farer.

På grunn av følelseslivets rikdom er emosjonene vanskelig tilgjengelig for vitenskapelig behandling. Det vi vet er at de blir skapt og differensiert av to faktorer: læring og modning.

Når det gjelder modningen er det en kjensgjerning at en får et større repertoar av emosjonelle reaksjoner ettersom man blir eldre.

Klikk her for å lese mer om våre følelser!

Personlighet:
Personlighet er en fellesbetegnelse vi bruker for karakterisere en persons måte å reagere på. Både tankemessig, følelsesmessig og ved ytre adferd. Karakteristisk betyr i denne sammenheng at reaksjonene er mer et uttrykk for individets egenart enn for den ytre situasjon.