Fra naturens side har mennesket fått intelligens og en uvanlig god tilpasningsevne. At vi samtidig kan gå oppreist og gripe gjenstander, gjør at det er mulig for mennesket å kontrollere dyrene i naturen, som kun har sine medfødte instinkter til å lede seg. Siden dyrene hovedsakelig ledes av sine instinkter, er det  lettere å forutsi  dyrenes atferd og handlinger, enn menneskenes. Dette fordi menneskene ikke bare styres av instinktene og tillærte vaner.

Selv om mennesket er overlegne dyrene, finnes det også mange likhetstrekk. I likhet med dyrene, har alle mennesker medfødte instinkter som danner grunnlaget for våre følelser og handlinger. Dette er nå allment akseptert innen psykologien. 

Ønsker man å forutsi, forstå, styre eller kontrollere menneskets atferd og handlinger må man derfor ta hensyn til menneskenes medfødte instinkter.

Fra naturens side har mennesket fått instinkter som gjør at vi blir redde og flykte i visse situasjoner, og sint og kjemper i andre. Når vi blir tiltrukket av det andre kjønn, og velger å «parrer oss» skyldes dette at vi alle har et forplantningsinstinkt.

Når vi beskytter og lærer opp barna våre, har dette sitt grunnlag i vårt medfødte foreldreinstinkt. Nysgjerrige og avsky, er andre eksempler på instinktiv adferd. At mennesket velger å underkaste seg andre og lar dem lede seg, er også noe mange mener er instinktiv atferd.

De instinktive impulsene bestemmer målet for våre handlinger, men kan ikke fortelle oss hvordan driftene vi har skal tilfredsstilles. Det må læres. Hva man lærer avhenger av hvilket miljø en er vokser opp i, og hvilke omgivelser en modnes i. Modning og læring omtales derfor i psykologien som de faktorene som styrer vår "sjelelige" utvikling.