Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. Fylkenes oppgaver i Norge omfatter hovedsakelig helsestell, videregående utdanning, kultur og samferdsel. Planleggingen deres blir derfor også hovedsakelig konsentrert om disse områdene.
Fylkene har imidlertid også et mer generelt ansvar for planlegging innenfor sitt område, og skal spesielt sørge for en samordning av statens, fylkenes og kommunenes planlegging.
Fylkesplanen skal bestå av mål og langsiktige retningslinjer for utviklingen i fylket, og være et samordnet handlingsprogram for den statlige og fylkeskommunale virksomheten. Handlingsprogrammet skal også omfatte kommunal virksomhet som angår spørsmål som er av vesentlig betydning for fylket. Dvs. utvikling i sysselsetting, næringsliv, økonomi, arealbruk, naturressurser o.l.
Langsiktige mål og strategier for fylket
+ Handlingsplaner for statlig og kommunal virksomhet i fylket
= Fylkesplan
Fylkesplanens målsettinger vil som regel være av langsiktig karakter (10-15 år), men planen skal også inneholde et konkret handlingsprogram for de nærmeste 4 -6 årene.
Det er fylkestinget og fylkesutvalget som har ansvaret for og ledelsen av planarbeidet. Sekretæriatarbeidet foretas av planavdelingen i fylkeskommunen. Planarbeidet skal skje i samarbeid med institusjoner og organisasjoner som har interesse av planarbeidet, samt de berørte kommunale og statlige organene.
Når fylkesplanen er ferdig utarbeidet og vedtatt av fylkestinget skal den sendes til Miljøverndepartementet for endelig godskjenning. Godkjennelse skjer ved kongelig resolusjon etter en gjennomgang hvor de fleste departement blir trukket inn. Formålet med denne departement gjennomgangen er å sørge for at staten, fylkets og kommunenes virksomhet blir koordinert til en helthetlig politikk.
Fylkesplanen skal legges til grunn for den fylkeskommunale virksomheten og være regningsgivende (ikke bindende) for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket. Fylkesplanen skal utarbeides minst hvert fjerde år.
Sektorplanene som fylkes utarbeider på ulike felt, må i likhet med statens sektorplaner oppfylle helhetsplanene. I dette tilfelle vil det si fylkesplanen.
Eksempel på fylkeskommunal sektorplan er fylkets plan for videregående opplæring som de er pliktig til å utarbeide.
Fylkets årsbudsjett er det mest konkrete fylkeskommunale planleggingsdokumentet, og skal vise fylkets planlagte disponeringer av de ressursene som står til rådighet det kommende året.
Behandlingen av fylkesbudsjettet begynner som regel i de enkelte fagetatene. Deretter behandles de i eventuelle fagutvalg før forslagene går til fylkesrådmannen som utarbeider forslag til samlet budsjett for fylket. Dette forelegges fylkesutvaltet, som etter en gjennomgang sender busjettforslaget videre til fylkestinget for en endelig avjørelse.
Kommunelovens § 44 pålegger dessuten hver kommune og fylkeskommune å utarbeide en fire - års økonomiplan som skal rulleres hvert år (Rullerende busjettering).