Statsbudsjettet er den mest omfattende delen av statens planlegging, og legges frem for Stortinget i form av en stortingsproposisjon. Stortingsproposisjonen består av en såkalt Gul bok og en rekke fagproposisjoner.

   Gul bok

+ Fagproposisjoner

= Statsbudsjettet

Gul bok er en beskrivelse av regjeringen forslag til statsbudsjett, og inneholder et utkast til budsjettvedtak.

Fagproposisjonene er en mer detaljert beskrivelse av de enkelte departementenes budsjettforslag. De ulike fagproposisjonene blir sendt de respektive stortingskomiteene. Dvs. av samferdelsdepartemenets fagproposisjon vil bli behandlet i samferdselskomiteen.

Gjennom statsbusjettet forsøker regjeringen tradisjonelt å nå følgende mål:

·     Tilfredstille fellesbehov og velferdsbehov

·     Påvirke den private inntektsfordelingen

·     Påvirke realinvesteringene, sparingen og forbruket

·     Påvirke landets økonomiske og sosiale struktur

·     Sikre stabilitet i økonomien

Siden summen av de ulike departementene og etatenes ønsker som regel vil ligge langt over det som står til statens disposisjon, vil sluttbehandlingen av statsbudsjettet, før det legges frem for Stortinget arte seg som en dragkamp mellom de ulike departementene.

Som et utgangspunkt for den årlige budsjettbehandlingen tildeles hvert fagdepartement på forhånd utgifts- og stillingsrammer. Utgiftsrammene er en øvre grense for utgiftsfor-slagene som fagdepartementene kan fremme under budsjettbehandlingen. Rammene blir fastlagt av Regjeringen, etter forslag fra Finansdepartementet. Stillingsrammene angir hvor mange nye stillinger som de maksimalt kan be om å få opprettet.

Når det departementene endelig er enige om et budsjettforslag blir det oversendt til Stortinget. Der vil det foregå en dragkamp mellom de politiske partiene, hvor de ulike partiene ønsker å fremme sine politiske mål ved å pluss på eller trekke fra på statsbudsjettet. Etter flere runder i Stortinget, med forskjellige mindre korreksjoner, får forslaget til Statsbudsjett flertall i Stortinget og kan bli vedtatt.