Fylkeskommunens oppgave er å fungere som et bindeledd mellom staten og kommunene, eller mellom forvaltningen på nasjonalt nivå og forvaltningen på kommunalt/lokalt nivå. Fylkeskommunene er sidestilt, og ikke overordnet organ for kommunene.

I 1990 la Kommunenes Sentralforbund frem en utredning om hvordan fylkeskommunene burde organiseres. Utredningen foreslo tre modeller:

1. Funksjonsmodellen

Funksjonsmodellen deler inn det politiske og administrative ansvaret etter type oppgave. Den vanligste inndelingen er å skille mellom:

- Driftsoppgaver

- Økonomi

- Planlegging

Her samles alle planoppgaver uavhengig sektor. Ansvaret legges til et eget planutvalg og en egen planetat, og de gamle sektorutvalgene med tilhørende administrasjon nedlegges.

2. Områdemodellen

Områdemodellen deler inn et beslutningsnivå i mindre geografiske områder (F.eks. bydelsutvalg). Myndighet over alle (eller deler av) tjenestene rettet mot innbyggerne i dette området, legges til en egen administrasjon og/eller eget politisk organ. Denne modellen vil ikke være aktuell for fylkeskommunene. Skal man dele fylkeskommunene opp i undernivå, er det like godt å overføre ansvaret og/eller oppgaven til kommunen. Modellen er imidlertid aktuell for kommunene.

3. Klientmodellen

Klientmodellen deler forvaltningen etter bestemte brukergrupper, f.eks. barn, ungdom, elder. Heller ikke denne modellen vil være hensiktsmessig for fylkeskommunene. Dette fordi fylkeskommunene er dominert av to store sektorer; sykehus og videregående skole. Å samle alle tjenestene til etater som skal betjene ulike aldersgrupper er lite aktuelt. Til det har tjenestene for lite til felles.

 Parlamentarisk styringsform

Den nye loven om kommuner og fylkeskommuner av september 1992, åpner for at fylkestinget med 2/3 - flertall kan innføre parlamentarisk styringsform.

Det viktigste i den fylkeskommunale parlamentarismen er at det øverste administrative lederansvaret, og dermed den innstillende myndighet, overføres fra fylkesrådmannen til et kollegialt organ, fylkesrådet. Samtidig faller ordningen med administrasjonssjef (fylkesrådmannen) og fylkesutvalg bort.

I motsetning til det som gjelder ved valg til fylkesutvalg og fylkekommunale nemnder, blir fylkesrådet valgt ved flertallsvalg, samtidig som det er anledning for fylkestinget å stille mistillitsforslag mot de enkelte fylkesråder eller hele fylkesrådet. Fylkesrådet fungerer m.a.o. som en slags fylkesregjering.

Målet med å gå over til parlamentarisme i fylkeskommunene er å synliggjøre det politiske flertallet gjennom fylkesrådet, og at disse kan stilles til ansvar for både forslag og gjennomføring av politiske vedtak.