Politisk organisering

Den politiske strukturen i kommunene består av tre elementer:

1. Kommunestyret

2. Formannskapet

3. Et system av utvalg og styrer

Kommunestyret

Kommunestyret består av representanter som er direkte valgt av folket hvert fjerde år. Avhengig av folketallet kan antallet variere fra minimum 11 representanter til minimum 43 representanter. Plassene fordeles i likhet med stortingsvalget etter hvor mange stemmer de ulike partilistene har fått.

Kommunestyret har den overordnede  myndigheten i kommunen, og skal fatte vedtak om blant annet års- og langtidsbudsjett, kommuneplan og kommunale skatter og avgifter.

Formannskapet

Formannskapet velges etter forholdstallsprinsippet, og skal ha minst fem medlemmer. Hastesaker og saker som er delegert av kommunestyret avgjøres her. I tillegg har formannskapet en saksforberedende funksjon ovenfor kommunestyret.

Formannskapsmodellen har vært den vanlige organisasjonsformen frem til i dag, og går ut på at alle beslutninger skal fattes i kollegiale organer som gjenspeiler de ulike partienes styrke. Gjennom den nye kommuneloven, åpnes det for at kommunene kan velge en annen modell, nemlig den parlamentariske.

Den går ut på at kommunestyret velger et kommuneråd, som utgår fra flertallet, og som på en måte utgjør kommunens regjering. Kommunerådet er avhengig av kommunestyrets tillit, og er ansvarlig for den utøvende funksjonen. Bl.a. ved at hvert medlem av kommunerådet har ansvaret for en bestemt sektor med et politikkområde.

Den parlamentariske modellen gir avkall på bred deltakelse til fordel for majoritetsstyre. Målet med dette er å bedre styringen gjennom klarere politiske ansvarslinjer.

Ordføreren

Ordføreren er leder for både kommunestyret og formannskapet og velges for en periode på 4 - år. Ordfører og rådmannsrollen er uten tvil de to rollene som har det klareste lederansvaret for helhet og samordning av den kommunale virksomheten. Ordføreren er kommunens ansvar utad, men hans formelle myndighet til å treffe bindende avgjørelser på egenhånd er svært begrenset. Det er imidlertid klart at ordføreren har en betydelig mulighet til å øve inflytelse på kommunens politikk og beslutninger.

Administrativ organisering

Det har i alle år vært et tradisjonellt prinsipp i kommuneforvaltningen at beslutningene skulle baseres på lekmannsskjønn. Dvs. at avjørelsen skulle treffes av medborgere, og ikke av embets- eller tjenestemenn. Men den ekspolosive samfunnsutviklingen som har skjedd de siste tiårene, kombinert med den store veksten i de kommunale oppgaver har tvunget kommunene til å erstatte lekmannssinnelaget i stor grad med heltidsansatte tjenestemenn.

Administrasjonssjefen/rådmannen

Ansvaret for den administrative samordningen ligger hos rådmannen, eller administrasjonssjefen som kommuneloven kaller han. Administrasjonssjefen skal fungere som bindeleddet mellom den politiske ledelsen og den administrative ledelsen i kommunen. For øvrig er det i stor grad opp til kommunestyret av avgjøre hvilke oppgaver administrasjonssjefen skal ha ansvaret for.