Kommunestruktur

Ved innføringen av formannskapslovene i 1837 ble landet delt inn i 392 kommuner. Til grunn for inndelingen lå prestegjeldende, da disse hovedsakelig dannet utgangspunktet for enheten. Antall kommuner vokste imidlertid sterkt på 1900 - tallet. I 1930 hadde vi 747 kommuner. I 1994 var dette tallet sunket til 435 kommuner.

Funksjoner

Som tidligere nevnt er kommunenes frihet til å ta på seg oppgaver bare negativt begrenset. Det vil si at de ikke kan fraskrive seg ansvaret fra de oppgavene de er pålagt til å utføre. Kommunenes funksjon er derfor en kombinasjon av stats- og lovpålagte oppgaver og egeninitierte oppgaver.

Utgifter

De tre dominerende utgiftsområdene for kommunene på 1800 tallet var fattigstell, skolevesen, veger og andre tekniske anlegg.

Landkommunenes bruttoutgifter i 1851:

Fattigomsorg                          63,3 %

Skolevesen                             13,6%

Veger                                      19,6%

Andre                                        3,5%

På begynnelsen av 1900 - tallet ble det en markert økning i penger til skolevesenet, og etter hvert også på å betjene gjeld.

Også i etterkrigstiden er det sosial trygd og omsorg, skolevesenet og offentlig arbeid som har dominert kommunenes utgifter. I 1992 var kommunenes utgifter fordelt slik:

Kommunenes bruttoutgifter i 1992:

Helse- og sosialomsorg                                  43,0 %

Undervisning og barnehage               28,3 %

Tekniske formål                                              8,8 %

Offentlig arbeid                                              6,9 %

kultur og kirkeformål                         5,8 %

Samferdsel                                                    3,2 %

Annet                                                             4,0%

Finansiering

Kommunenes inntekter kommer hovedsakelig fra (Prioritert rekkefølge):

1. Skatter

2. Statlige overføringer

3. Avgifter og gebyrer