De frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle i den politiske organiseringen. Det er i dag nærmest umulig å sette i verk politiske tiltak uten at man har støtte fra berørte interesseorganisasjoner. Grunnen til at organisasjonene har valg å delta i det politiske systemet skyldes spesielt to forhold:

De frivillige organisasjonene og det politiske systemet er av overnevnte grunner gjensidig avhengige av hverandre for å nå sine mål. De har derfor utviklet et nært samarbeid. Noe som har gir partene både ulemper og fordeler. Vissheten om at organisasjonene kan være i stand til å lamme viktige samfunnsfunksjoner, gjør at myndighetene må konsultere berørte organisasjoner før viktige beslutninger blir truffet. Dette gir organisasjonene makt og innflytelse på offentlig politikk, men betyr samtidig at de kan bli bundet til politiske løsninger som senere kan bli vanskelig å forsvare overfor medlemmer. For myndighetene betyr samarbeidet med interesseorganisasjonene at det endelige vedtaket er gjennomførbart. Vedtaket kommer ikke til å bli sabotert av organisasjonene når det blir vedtatt, og må vedtaket godkjennes i Stortinget før det er gyldig, er det langt lettere å få støtte fra de andre politiske partiene hvis alle de store interesseorganisasjonene på forhånd er enig at vedtaket er nødvendig og hensiktsmessig.

Hovedregelen er at innholdet i den offentlige politikken blir fastlagt gjennom forhandlinger mellom myndighetene og de sterke interesseorganisasjonene. Men det hender at regjeringen legger frem proposisjoner uten å søke organisasjonens råd, at det treffes vedtak mens en sak er under behandling i en komite eller at avgjørelser treffes i strid med komiteens forslag. Dersom myndighetene skal gå imot organisasjonene eller overse dem, må de ha sterk støtte fra annet hold hvis forlaget skal være gjennomførbart.  Selv om båndene som tidligere var mellom enkelte partier og organisasjoner er blitt noe svekket, er nærheten i standpunktene deres nokså klar. Det er ofte opposisjonen i Stortinget som først reagerer når organisasjonene ikke blir hørt. Dette fordi man da ikke får utredet alternative og konkurrerende synspunkter, men må nøye seg med regjeringens forslag.