For at interesseorganisasjonene være i stand til å forsvare og fremme medlemmenes interesser og behov, er det en forutsetning at organisasjonene har kontakt med forvaltningen på alle nivåer. Dette fordi den politiske kursen og mange viktige avgjørelser blir tatt av forvaltningen på ulike nivå.

De fleste organisasjoner har månedlig kontakt med forvaltningen. Av de organisasjonene som har jevnlig kontakt med myndighetene, oppgir 85% at sentralforvaltningen er deres viktigste kontaktpunkt. 53 % rangerer departementene som det viktigste kontaktspunktet i deres virksomhet, mens 32 % mener direktoratene er deres viktigste kontaktspunkt. Imidlertid har de aller fleste organisasjonene som regel kontakt med flere departementer og direktorater i utøvelsen av sin virksomhet.

Kontakten mellom interesseorganisasjonene og offentlige myndigheter er imidlertid ordnet forskjellig fra sektor til sektor. Arbeidet med å forsøke å finne fram til varige og fruktbare ordninger mellom organisasjonene og forvaltningen blir som regel stoppet opp av tendensen til å kalle ethvert system hvor organisasjonene deltar i offentlig myndigutøvelse for «korporatisme». 

I 1996 hadde de landsomfattende organisasjonene omkring 1900 representanter i ulike offentlig råd og utvalg. Av disse 1900 representantene kom omkring 90% fra ulike arbeids- og næringslivsorganisasjonene. Sosiale og humanitære, ungdoms- og fritids- og religiøse organisasjoner er relativt beskjedent representert i offentlige råd og utvalg.