Som tidligere nevnt må man se på motivet på hver enkelt organisasjonsdannelse, for å kunne si noe sikkert om hvorfor organisasjonen ble dannet og hvorfor medlemmene velger å melde seg inn i denne organisasjonen. Jeg skal her se litt på noen av de vanligste teoriene som prøver å forklare organisasjonsdannelsene.

Imitasjonsteorier

Mange organisasjoner henter sine forbilder fra andre land eller andre næringer. Imitasjonsteoriene går ut på at man ser på suksessrike organisasjoner i utlandet eller på andre fagområder, for så å kopiere dem.

Teorier om den passive stat

Andre organisasjonene dannes fordi de ønsker å ta opp oppgaver eller problemer som myndighetene eller andre organisasjoner lar ligge. De fleste miljøorganisasjoner er f.eks dannet i tråd med teorien om den passive stat.

Teorier om den aktive stat

Noen organisasjonene dannes for å ta seg av forsvar, forhandlinger og konfliktløsning for sine medlemmene eller interessegrupper som de representerer. Det blir stadig mer vanlig å overlate lønnsforhandlinger o.l. til en fagforening som kan inngå en avtale på vegne av alle medlemmene. Det er langt mer effektivt, enn om det skulle blitt forhandlet frem en lønnsavtale for hver enkelt ansatt.

Teorier om endring i produksjonsforhold

Enkelte organisasjonene blir dannet som en motreaksjon til markedskriser, yrkesspesialisering o.l. for å verne om spesielle samfunns- og/eller yrkesgrupper.

Teorier om sosial og politisk revolusjon

Organisasjoner kan også dannes for å erstatte oppløste primærbånd, eller de kan komme som et resultat av nye politiske rettigheter.

Balanseteorier

Balanseteoriene går ut på at organisasjonene dannes for å være en motpol til forvaltningen. Dvs. en motorganisasjon.