En organisasjonen vil ha langt flere sanksjonsmuligheter enn ett enkeltindivid. Hvilke sanksjonsmuligheter de kan sette i verk for å få gjennomslag for kravene, vil imidlertid være avhengig av både situasjonen og organisasjonstypen. En arbeidstaker organisasjon som ønsker å få aksept for sine lønnskrav, vil bruke helt andre virkemidler enn en miljøvernorganisasjon som ønsker å få redusert Co2 utslippene.

Interesseorganisasjonenes sanksjonsmuligheter kan imidlertid generaliseres slik:

1. Streik / Lock-out.

Streik og lock-out er de sterkeste sanksjonsmulighetene arbeidsgiver- og arbeidstaker organisasjonene kan sette i verk for å sette makt bak kravene sine. I utgangspunktet har alle streikerett, hvis streiken er rettmessig. Dvs. ikke strider mot de streikereglene som er strukket opp av rettsvesenet. Blir en streik funnet ulovelig av arbeidsretten, er de streikende pliktig til å opphøre streiken. Fortsetter streiken etter at den er funnet ulovelig, kan arbeidsgiverne sette i verk motreaksjoner. F.eks. si opp de streikende.

2. Boikott.

Boikott er et sanksjonsmiddel som alle organisasjoner rår over. Har organisasjonen mange eller mektige medlemmer kan boikott være en meget effektiv sanksjonsmiddel. Men også for mindre organisasjoner er boikott ett mektig sanksjonsmiddel. Det ligger mye symbolikk bak en boikott, og massemedia fatter lett interesse for boikotter. Nærmest uavhengig av hvem som står bak dem. Få liker å bli boikottet, og desto mer oppmerksomhet boikotten får i massemedia, jo lettere blir det å få motparten på gli.

3. Demostrasjoner og blokader

Demonstrasjoner og blokader er virkemidler som er hyppig brukt i visse kretser av organisasjonsverden.

4. Pressekonferanser

Å gå til pressen og informere om sine synspunkter er også et effektivt virkemiddel, forutsatt at pressen fatter interesse for saken. De som har pressen på sin side vil som regel vinne saken. Det viser historien, gang på gang.

5. Medlemsinformasjon

Gjennom sine medlemsblader og annen informasjon som blir sent organisasjonens medlemmer har organisasjonens ledelse stor påvirkningskraft og et viktig sanksjonsmiddel som de kan benytte seg av. Budskapet i denne informasjonen vil nå langt flere, enn det selve medlemstallet skulle tilsi. Dette fordi «jungeltelegrafen» ofte vil være et langt mer effektivt mirkemiddel enn «betalt informasjon». I 1983 sendte interesseorganisasjonene i Norge ut omkring 15 millioner medlemsblader til sine medlemmer.