Det er ikke mulig å gi en almen gyldig forklaring, på hvorfor enkeltindivider velger å melde seg inn i en organisasjon. Det krever at man ser på motivet bak hver enkelt organisasjonsdannelse. Generelt kan det imidlertid sies at de fleste velger å melde seg inn i en organisasjon av følgende grunner:

1. «Sammen står vi sterkere». I et samfunn med tusenvis av særinteresser og ønsker som ulike deler av befolkningen ønsker å beskytte og fremme, står borgerne som enkeltindivid relativt svakt. Dette fordi motparten som regel er organisert, har større ressurser, makt og flere sanksjonsmuligheter. Men hvis alle som har den samme meningen samler seg i en gruppe og danner en organisasjon som forsvare gruppens interesser og behov, står borgerne plutselig langt sterkere.  Deres makt øker ved at de får samlet alle ressursene på ett sted, samtidig som de får flere sanksjonsmuligheter som de kan benytte.

2. Behov for støtte og hjelp. I en langvarig kamp mot en overlegen motpart kreves det mot, utholdenhet og pågangsmot for å vinne. Å få støtte og sympati fra andre som mener det samme eller som har de samme interessene å forsvare, er i denne sammenheng alfa omega. Slik støtte kan de få ved å melde seg inn i en organisasjon og bli et aktivt medlem. Andre motiv for å melde seg inn i en organisasjon er at enkeltindividet selv ikke har tilstrekkelig kunnskap, eller mangler de ressursene som trengs for å fremme kravene.

3.  «Sympatisører». Organisasjonenes primære oppgave er å beskytte medlemmenes interesser og behov. Erfaring viser at jo høyere levestandarden blir, desto flere behov og interesser ønsker samfunnsmedlemmene å beskytte. Problemet i denne sammenheng, er at individene selv ikke har tid til å kjempe for alle interessene de mener er verd å beskytte. Ved å melde seg inn i en organisasjon får de gitt sitt syn på saken, og kan få andre til å kjempe for noe som de selv ikke har tid til selv (passive medlemmer).  

4. «Tro på samhold og gruppens makt». Individene tror at deres interesser og behov blir bedre ivaretatt gjennom medlemskap i en organisasjon, enn om de hver for seg skulle fremme kravene.  De overlater med andre ord ansvaret til andre som de mener er mer kompetente til å tale deres sak. Ved å fremstå som en gruppe med felles interesser, er det dessuten vanskeligere å overse gruppens krav. Det er lettere å få massemedias og myndighetenes oppmerksomhet, samtidig som sanksjonene gir større effekt.