Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. Den offisielle kommunikasjonen mellom regjeringen og stortinget skjer gjennom proposisjoner og stortingsmeldinger. Dette kan illustreres slik:
Vedtak, lover og uttalelser
Proposisjoner og stortingsmeldinger
Det finnes to typer proposisjoner; Odelstingsproposisjoner og Stortingsproposisjoner. Gjelder regjeringens forslag en ny lov eller endring i bestående lovverk, legges forslaget frem som en odelstingsproposisjon.
Stortingsmeldninger benytter regjeringen når de kun ønsker å informere Stortinget. Proposisjoner brukes når regjeringen ønsker at Stortinget skal fatte et vedtak.
Proposisjon ->> Regjeringen ønsker at Stortinget skal fatte et vedtak.
Melding ->> Regjeringen ønsker å informerer Stortinget uten at det fattes bindende vedtak.
Stortingsmeldinger
Den kanskje viktigste stortingsmeldingen regjeringen fremmer er Langtidsprogrammet. Langtidsprogrammet utarbeides hvert fjerde år etter Stortingsvalget, og trekker opp regjeringens mål og kurs for den kommende stortingsperioden.
Stortingsmeldinger er i dag meget brukt, og misbrukt. Ofte synes det som om det er massemedia og velgerne som er den egentlige målgruppen for stortingsmeldingen, og ikke Stortinget. Regjeringen er ofte mer interessert i å fremme nye stortingsmeldinger, enn å følge opp eksisterende. Dette fordi nye stortingsmeldinger som regel gir større publisitet, enn gamle stortingsmeldinger.
Vedtak, lover og uttalelser
Proposisjoner og stortingsmeldinger
Det finnes to typer proposisjoner; Odelstingsproposisjoner og Stortingsproposisjoner. Gjelder regjeringens forslag en ny lov eller endring i bestående lovverk, legges forslaget frem som en odelstingsproposisjon.
Stortingsmeldninger benytter regjeringen når de kun ønsker å informere Stortinget. Proposisjoner brukes når regjeringen ønsker at Stortinget skal fatte et vedtak.
Proposisjon ->> Regjeringen ønsker at Stortinget skal fatte et vedtak.
Melding ->> Regjeringen ønsker å informerer Stortinget uten at det fattes bindende vedtak.
Stortingsmeldinger
Den kanskje viktigste stortingsmeldingen regjeringen fremmer er Langtidsprogrammet. Langtidsprogrammet utarbeides hvert fjerde år etter Stortingsvalget, og trekker opp regjeringens mål og kurs for den kommende stortingsperioden.
Stortingsmeldinger er i dag meget brukt, og misbrukt. Ofte synes det som om det er massemedia og velgerne som er den egentlige målgruppen for stortingsmeldingen, og ikke Stortinget. Regjeringen er ofte mer interessert i å fremme nye stortingsmeldinger, enn å følge opp eksisterende. Dette fordi nye stortingsmeldinger som regel gir større publisitet, enn gamle stortingsmeldinger.
Vedtak, lover og uttalelser
Proposisjoner og stortingsmeldinger
Det finnes to typer proposisjoner; Odelstingsproposisjoner og Stortingsproposisjoner. Gjelder regjeringens forslag en ny lov eller endring i bestående lovverk, legges forslaget frem som en odelstingsproposisjon.
Stortingsmeldninger benytter regjeringen når de kun ønsker å informere Stortinget. Proposisjoner brukes når regjeringen ønsker at Stortinget skal fatte et vedtak.
Proposisjon ->> Regjeringen ønsker at Stortinget skal fatte et vedtak.
Melding ->> Regjeringen ønsker å informerer Stortinget uten at det fattes bindende vedtak.
Stortingsmeldinger
Den kanskje viktigste stortingsmeldingen regjeringen fremmer er Langtidsprogrammet. Langtidsprogrammet utarbeides hvert fjerde år etter Stortingsvalget, og trekker opp regjeringens mål og kurs for den kommende stortingsperioden.
Stortingsmeldinger er i dag meget brukt, og misbrukt. Ofte synes det som om det er massemedia og velgerne som er den egentlige målgruppen for stortingsmeldingen, og ikke Stortinget. Regjeringen er ofte mer interessert i å fremme nye stortingsmeldinger, enn å følge opp eksisterende. Dette fordi nye stortingsmeldinger som regel gir større publisitet, enn gamle stortingsmeldinger.
De ulike proposisjonstypene og deres behandling i Stortinget kan illustreres slik:
Saker som man ønsker at Stortinget skal ta opp må fremmes av Regjeringen. Stortinget kan ta opp saker på eget initiativ, men dette blir sjelden gjort. De sakene Regjeringen fremmer for Stortinget, er de sakene som blir tatt opp i Regjeringen av en statsråd. Det betyr at man må få en statsråd til å fremme forslaget for regjeringskollegiet, før det kan bli noe håp om å få Stortingets syn på saken.
Hver enkelt statsråd bestemmer selv hvilke saker som skal tas opp i regjeringen, og regjeringen bestemmer hvilke saker som skal fremmes for Stortinget i form av en melding eller en proposisjon. De sakene statsrådene tar opp i regjeringskollegiet, er normalt saker som er blitt foreslått og utarbeidet av departementets tjenestemenn, andre forvaltningsorganer eller interessegrupper. I prinsippet kan hvem som helt legge frem et forslag til en statsråd, men det er bare de dyktigste som klarer å fange statsrådens interesse for saken, slik at den blir fremmet for regjeringen og evt. Stortinget.
De sakene som når så langt som til statsråden, vil som regel ha vært gjenstand for debatt i de ulike nivåene i statsforvaltningen, hvor forslaget har blitt modifisert flere ganger. De fleste saker vil følge den «vanlige tjenestesveien» i statsforvaltningen. Det vil si at saken har blitt tatt opp av en leder på «grasrot» nivå, som har ført saken inn for sin leder. Denne lederen har så vurdert saken og sendt den videre til sin leder hvis han har funnet saken viktig nok. Slik går saken gjennom de ulike nivåene i statsforvaltningen helt til den blir fremmet for statsråden.
De røde pilene i illustrasjonen under viser «vanlig» saksgang i forvaltnings saker som blir fremmet for Stortinget av regjeringen.
De blå pilene i illustrasjonen over viser hvor den er mulig å fremme forslag eller en sak. Som det går frem av illustrasjonen, kan en sak fremmes på alle nivå i statsforvaltningen, helt opp til statsråden. Jo høyere opp i dette hierarkiet man klarer å fremme en sak, jo større blir også at sjansene for at den skal nå helt frem til «regjering og stortingsnivå».