Gjennom maktfordelingsprinsippet er Regjeringen gitt den utøvende makt. Deres funksjon kan deles opp i tre grupper:
-
Forvaltningens øverste administrative leder
-
Hovedansvaret for å sette Stortingets politikk ut i livet
-
Egen klage- og ankeinstans
Det partiet, eller den koalisjonen, som får flest stemmer ved stortingsvalget får normalt tildelt statsministervervet. Statsministeren får så i oppgave av Kongen å danne en regjering. Regjeringen dannes ved at statsministeren foreslår kandidater til de ulike statsrådvervene. Etter at statsministeren har kommet med forslag til hvem som skal inngå i den nye regjeringen, forelegges forslaget for Kongen for endelig godkjenning. Årsaken til at Kongen må godkjenne forslaget, skyldes at Kongen er den øverste lederen for forvaltningen i Norge og at det er han, og ikke Stortinget, som gir statsministeren oppdraget med å danne regjering. Dette er også grunnen til at regjeringen også ofte kalles "kongens menn" (de jobber for kongen). Når Kongen har godkjent forslaget, er den nye regjeringen formelt dannet.
De som blir utnevnt til statsråd får tittelen «minister», og de blir den øverste lederen for det departementet de har ansvaret for. Det betyr at finansministeren er den øverste lederen for finansdepartementet, mens utenriksministeren leder utenriksdepartementet.
Kongen ->> Forvaltningens øverste leder
Statsministeren ->> Regjeringens øverste leder
Statsrådene ->> Departementenes leder
Ny regjering blir normalt dannet hvert fjerde år i forbindelse med Stortingsvalgene, men det er ikke noe i veien for at det kan bli dannet ny regjering «underveis». Stortinget kan f.eks. stille mistillitsforslag til regjeringen. Får mistillitsforslaget flertall i Stortinget, er regjeringen i følge vårt parlamentariske system pliktig til å gå av, og bli ersattet av en ny regjering. I tillegg har statsministeren rett og plikt til å oppløse regjeringen hvis han eller hun finner dette nødvendig. Det vanligste er imidlertid at det kun blir byttet ut noen få statsråder i løpet av en stortingsperiode.
Regjeringen er organisert som et kollegium. Det vil si at de er likemenn, hvor formannen (statsministeren) har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Regjeringens beslutninger er derfor alltid et resultat av en «avstemning».<?xml:namespace prefix = o /><o:p></o:p>
Ny regjering blir normalt dannet hvert fjerde år i forbindelse med Stortingsvalgene, men det er ikke noe i veien for at det kan bli dannet ny regjering «underveis». Stortinget kan f.eks. stille mistillitsforslag til regjeringen. Får mistillitsforslaget flertall i Stortinget, er regjeringen i følge vårt parlamentariske system pliktig til å gå av, og bli ersattet av en ny regjering. I tillegg har statsministeren rett og plikt til å oppløse regjeringen hvis han eller hun finner dette nødvendig. Det vanligste er imidlertid at det kun blir byttet ut noen få statsråder i løpet av en stortingsperiode.
Regjeringen er organisert som et kollegium. Det vil si at de er likemenn, hvor formannen (statsministeren) har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Regjeringens beslutninger er derfor alltid et resultat av en «avstemning».
Foruten å være organisert som et kollegium, er regjeringen funksjonelt spesialisert. Det vil si at det er opprettet ulike departementer som har fått delegert myndighet til å ta seg av forskjellige funksjoner på vegne av regjeringen. Finansdepartementet har ansvaret for økonomien, utenriksdepartementet har ansvaret for utenriksspørsmål, miljødepartementet tar seg av miljøspørsmål osv.
Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. 