Domstolenes primære oppgave er å opprettholde ro og orden i samfunnet. Dette gjør de ved å løse de rettstvistene som oppstår i samfunnslivet. De har en eksklusiv rett til å avgjør hva som er rett og galt, samtidig som de har enerett på å ilegge folk fengselsstraff. Av den grunn blir domstolene kalt for den «dømmende makt».
Det er imidlertid altfor naivt å tro at eksistensen av dette rettsvesen, er egentlige årsaken til at borgerne følger «samfunnets spilleregler». Ønsker man å få en bredere forståelse av domstolenes plass i samfunnet, må man relatere domstolenes posisjon til det sivile samfunnet. Dvs. et sted hvor normer og mening tas vare på og utvikles. En vanlig definisjon av begrepet, er å si at det sivile samfunnet er en beskrivelse av hvilke samfunnsnormene som gjelder i et samfunn eller i en økonomi.
Det sivile samfunn = Samfunnets normer, moral og verdier
Årsaken til at vi har fått en teori om det sivile samfunnet, skyldes at man mener at samfunnet er konstituert ved de normer og regler som gjelder i samhandlingen mellom individene. I følge teorien om det sivile samfunnet, er man avhengig av at både staten og markedet er forankret i dette sivile samfunnet for at et samfunn skal fungere.
Siden samfunnsmedlemmenes leveregler, normer og moral varierer fra kultur til kultur og fra land til land, vil det sivile samfunnet i Norge være ulikt det sivilsamfunnet i Pakistan. De mekanismer og tiltak som fungerer i Norge, trenger derfor ikke å fungere i andre land.
For at et markedet skal fungere, er man avhengige av at aktørene oppfører seg moralsk anstendig og at de holder seg innenfor lovens ramme. For å danne seg et bilde av det sivile samfunnet, er det vanlig å dele det sivile samfunnet opp i to delsystemer som til sammen utgjør det totale normsystemet. Dvs. det sivile samfunnet. Disse to delsystemene er:
Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. 