Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. Grunnloven av 1814 legger grunnlaget for Statens makt og styringsmuligheter. Sentralt står:
- Maktfordelingsprinsippet
- Parlamentarisk prinsipp
- Bergerrettigheter
Maktfordelingsprinsippet i Grunnlov trekker opp hvordan makten i Norge skal fordeles på statsmaktene. I Norge har vi tre statsmakter, og deres makt er:
l
l
l
Deres oppgaver og samspill kan illusreres slik:
Lovgivende- og bevilgende makt
Den lovgivende- og bevilgende makt er gitt til de folkevalgte på Stortinget. Stortinget er med andre ord de eneste som har kompetanse til å lage lover i Norge, og det er de som bevilger de pengene som forvaltningen har behov for. Eller sagt på en annen måte; det er Stortinget som bestemmer hvor mye penger offentlig sektor skal bruke, og hvordan de skal bruke dem.
Utøvende makt
Den utøvende makt er lagt til Regjeringen. Regjeringens oppgave er å følge de vedtak som Stortinget treffer, samt følge de retningslinjene som Stortinget trekker opp.
Dømmende makt
Den dømmende makt er i Grunnloven lagt til domstolene. Høyesterett avgjørelser kan ikke overprøves, og alle Høyesterettsdommerne er utnevnt på livstid. Verken Stortinget eller Regjeringen kan avskaffe domstolene, eller avskjedige de utnevnte dommerne. Domstolene er derfor helt uavhengig det politiske miljøet, og deres primære oppgave er å sørge for at de lover og regler Stortinget vedtar blir fulgt. De fører kontroll med forvaltningen, tolke lover og passer på at den lovgivende- og utøvende makt ikke krenker borgerrettigeter.
Det parlamentariske prinsipp trekker opp retningslinjene for hvordan samspillet mellom statsmaktene skal være. Det parlamentariske prinsipp i går ut på at regjeringen må gå dersom flertallet i Stortinget gir uttrykk for mistillit til den sittende regjeringen. Regjeringens ønske om å bevare flertallets tillitt vil derfor ha en sterk og ofte en avgjørende betydning for deres handlinger.
Grunnloven gir innbyggerne i Norge en rekke borgerrettigheter. Disse borgerrettighetene kan ikke regjeringen forandre på, og borgerne kan oppsøke domstolene for å få beskyttet sine borgerrettigheter hvis de føler at de blir krenket.
Skal en grunnlovsbestemmelse forandres kreves det følgende fremgangsmåte:
1. Forslaget må fremsettes i Stortinget i en periode
2. Det må være et Stortingsvalg mellom når grunnlovsforslaget blir fremsatt og vedtatt. Dette fordi borgerne må gis anledning til å si sin mening gjennom stemmeseddelen. Ønsker borgerne ikke at grunnlovsforslaget skal forandres, har de dermed andledning til å stemme på de partiene som er imot forslaget. Ønsker de å forandre grunnloven kan de stemme på de partiene som er for forslaget.
3. Etter at det har vært et Stortingsvalg, kan forslaget om en grunnlovsforandring igjen tas opp i Stortinget for avstemning. Får forlaget minst ¾ - dels flertall er grunnlovsforandringen en realitet.
Denne prosessen skal sikre borgerne mot at staten foretar grunnleggende kursforandringer som det ikke er flertall i folket for.