Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. Forvaltningens viktigste oppgave er å iverksette de politiske mål som de folkevalgte stiller opp gjennom Stortinget.
All offentlig myndighetsutøvelse som ikke er dømmende virksomhet eller formell lovgivning er normalt ansett som forvaltningsvirksomhet.
Offentlig myndighetsutøvelse
- Formell lovgivning
- Dømmende virksomhet
Forvaltningsnivåer
Forvaltningen består av tre nivåer:
· Statsforvaltningen
· Fylkeskommunalt
· Kommunalt
Forvaltningsnivåene utgjør til sammen vår konstitusjon.
Statsforvaltningen
Statsforvaltningen er forvaltningens øverste nivå, og består av en sentral del og en lokal del..
Sentralforvaltningen omfatter regjeringen, departementene og en rekke ytre sentraladministrative enheter (Prisdirektoratet, Forbrukerombudet, Trygdeverket, osv.). De ytre sentraladministrasjonen omfatter en lang rekke mer eller mindre frittstående forvaltningsorganer med myndighet til å treffe beslutninger på faglig begrensede områder. De hører alle administrativt under et departement, men går under ulike betegnelser som direktorat, verk, styre, råd etc. Felles for dem alle er at de handler på vegne av staten, og at de vanligvis har hele landet som myndighets- eller arbeidsområde. Statsforvaltningens øverste nivå er regjeringskollegiet.
Den statlige lokale forvaltningen utøves gjennom svært uensartede administrasjonsordninger.
Fylkeskommunalt- og kommunal forvaltning
Selv om de fylkesommunale og kommunale styringsorganene ikke er forankret i Grunnloven, regnes de som en del av vår konstitusjon i likhet med storting og regjering. Deres kompetanse til å utøve myndighet er opprinnelig hjemlet i formannskapslovene av 1837 og 1992, men de har også kompetanse gjennom en rekke særlover.
Gjennom forvaltningen forsøker politikerne å påvirke folks adferd og livsforhold slik at den «stemmer overens» med det politikerne på Stortinget ønsker. For å få til dette har de en rekke virkemidler som de kan bruke. På neste side følger noen eksempler.
- Offentligrettslig vedtak. Dvs. forbud, påbud og forskjellige former for tillatelser, forskrifter, vedtekter o.l.
- Økonomiske virkemidler. F.eks. finanspolitiske- og kredittpolitiske tiltak, støtteordninger, skatter, avgifter, toll o.l.
- Informasjon, utdanning og opplæring
- Autoritær adferd. Det vil alltid finnes autoriteter og oppionsledere som folket har så stor tillit til eller tro på at de velger å følge vedkommendes standpunkt.