Philips - kurven ble utviklet i 1958 av ingeniøren A. W. Philips, og viser sammenhengen mellom arbeidsledighetsprosenten og lønnsendringstakten. På bakgrunn av engelske data fra perioden 1861 - 1957 viste han at det over tid var en fallende, ikke lineær sammenheng mellom arbeidsledighetsraten og lønnsstigningstakten. Dette blir anskueliggjort gjennom den såkalte Philips - kurven.
For å forstå hva Philipskurven innebærer er det nødvendig å definere følgende begreper:
NT = Tilbudet av arbeid
NE = Etterspørselen etter arbeid
N = Den faktiske sysselsettingen
Arbeidsledighet.
De som ønsker å arbeide, men som ikke finner arbeid er arbeidsledige. Følgelig kan vi beregne arbeidsledigheten slik:
Tilbudet av arbeid : NT
- Den faktiske sysselsettingen : - N
= Arbeidsledighet/Etterspørsel : = NE
Arbeidsledighetsraten - U - eller arbeidsledighetsprosenten beregnes slik:
LønnsnivåLønnsnivået for den perioden som betraktes uttrykkes gjennom bokstaven W. Symbolet DW uttrykker endringen i lønnsnivået fra foregående periode til inneværende periode.
Den relative lønnsendringen i perioden beregnes her slik: DW/W
Den empiriske sammenhengen Phillips observerte gjennom studier av nesten 100 års økonomisk utvikling var at hvis arbeidsledighetsprosenten gikk ned, så økte samtidig lønnsendringsraten. Dessuten ville konstante lønninger bare være forenlig med en betydelig arbeidsledighet. Jo lavere arbeidsledighetsraten er, desto høyere blir lønnsendringstakten.
Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. 