Hvis noen priser systematisk stiger raskere enn andre priser, er det klart at dette er av stor realøkonomisk betydning. De som selger varer og tjenester som stiger raskt i pris tjener relativt til andre grupper, de som kjøper disse varene og tjenestene taper relativt til andre grupper. Fra forbrukernes synspunkt er det klart at hvis konsumvarene i det lange løp stiger raskere i pris enn arbeidslønninger etter skatt, har man fått identifisert en svært alvorlig konsekvens av prisstigningen. Erfaring viser imidlertid at lønningene ikke har blitt hengende etter prisene i det lange løp. Det er derfor ikke grunnlag for å påstå at historiske eksempler viser entydig at inflasjonen undergraver levestandarden og kjøpekraften til publikum.

Inflasjonen har både positive og negative sider, selv om det som regel er de negative sidene vi vanligvis hører om.

Inflasjon gir en forskyvning av inntektsfordelingen i favør av dem som har gjeld og i disfavør av de som sparer. Siden det som regel er de rikeste som har størst gjeld, vil det være en tendens til at inflasjonen tar fra de fattige og gir til de rike. Dette fordi inflasjonen «spiser» opp gjelden, samtidig som «verdien» av sparepengene synker. Har et land en inflasjonen på f.eks. 4% pr. år, synker verdien av sparepengene med 4 % samtidig som de som har lån får redusert realverdien av lånet med 4%.

Det som kanskje er det egentlige problemet er at slike typer endringer i inntektsfordelingen ikke er planlagte, utilsiktede og usystematiske.

Hvis alle priser sto stille, ville en del av planleggernes usikkerhet forsvinne. Men når prisene generelt stiger er det vanskelig å avgjøre om en prisøkning på en vare representerer en endring i de relative prisene eller bare er utrykk for en generell økning i prisnivået. Man kan si at inflasjon vanskeliggjør en rasjonell kalkulasjon.

I perioder med høy inflasjon blir en rekke ikke - produktive aktiviteter lønnsomme. I tider med høy inflasjon blir oppmerksomheten rettet mot å sikre seg mot prisstigningen, enn å konsentrere seg om å gjøre noe «produktivt» som kommer samfunnet til gode. Høy inflasjon gjør at kapitalistene begynner med skatteplanlegging og investere kapitalen i eiendommer, gull, smykker, kunst o.l.

Hvis norske priser stiger raskere enn utenlandske priser og valutakursen er konstant, er det vanlig å si at konkurranseevnen forverres. Næringslivet mister konkurransekraft ovenfor utenlandske konkurrenter, forutsatt at det eksisterer konkurranse i pris og at prisen er avgjørende for eksportmulighetene.

Som allerede nevnt finnes det også noen positive aspekter ved inflasjon. Forventninger om høyere priser i fremtiden vil normalt stimulere de private investeringene - noe som kan være ønskelig. Videre spiller inflasjon en viktig sosial rolle i det den «løser» fordelingskonflikter i samfunnet.